Utfordring å bo hjemme, mye sinne og kritikk. Hvordan komme overens?

Hei!

Jeg forstår godt at du syns det er utfordrende å bo hjemme om dagen. Du beskriver forholdet til foreldrene dine som å være i en konstant krigssone. Det er sterke ord. Da kan jeg tenke meg at det er slitsomt for deg å være rundt dem i huset. Det virker som at de har andre tanker enn deg om hva du trenger for slappe av. At de hele tiden skal kommentere på valgene dine. Er det som om du føler de ikke har tillit til deg når de holder på sånn? Det er ikke rart at du får mindre lyst til å være hjemme med dem da. Om man føler seg kontrollert eller kritisert, da trekker man seg gjerne vekk om man kan, f.eks ved å heller dra til venner.

Og nå er du 20 år og myndig. Da er det faktisk slik at foreldrene dine ikke kan bestemme over deg. Det innebærer at de ikke har noe de skal ha sagt med tanke på hvor du drar eller hvordan du prioriterer tiden din. Samtidig må du jo finne deg i å følge de husreglene som er i familien så lenge du velger å bo hjemme. Det kan f.eks handle om å måtte hjelpe til med husarbeid eller å gi beskjed om du kommer hjem eller ei for natten. Jeg får inntrykk av at dere ikke helt klarer å finne gode løsninger her?

Du spør hvordan dere kan komme bedre overens og hvordan du kan kontrollere sinnet ditt. Det første jeg vil anbefale deg da, er at du snakker med dem en gang dere er rolige, du ikke er sint, og det ikke er krangling fra før.

Sett deg ned med dem og si at du ønsker å snakke om hvordan dere skal ha det greit fremover, i den tiden du fortsatt bor hjemme? Si at du ønsker å fokusere på løsninger, det kan hjelpe på samtalen. Det er lurt å si noe om først, hva du selv tenker du kan gjøre annerledes. F.eks at du er villig til å hjelpe til hjemme og at du vet at det er viktig å fortelle dem om planene dine og hvordan du vil prioritere tiden din. Videre kan du si at du opplever at de noen ganger kontrollerer for mye, og at det virker som dere har ulik oppfatning av hva du trenger for å få nok ro. Si at du skjønner at de vil deg vel når de mener at du bør være mer hjemme, men at for deg er det mer ro å få når du er med andre, utenfor huset. Si at du ønsker mer respekt for de valgene du tar. Ved å snakke sånn, kritiserer du ikke dem -du bare sier noe om hva du selv mener og føler. Det pleier å fungere.

Videre, kan du kanskje spørre foreldrene dine hvordan de hadde det da de var ungdommer og bodde hjemme. Var foreldrene deres like strenge som de selv er nå, og hvordan opplevde de det? Ved å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende foreldrene dine lettere klarer å sette seg inn i hvordan ting er for deg nå, og dermed blir det lettere for dere å komme overens.

Om du kjenner at du blir veldig sint på nytt, så husk at du har lov til å trekke deg unna. Det er bedre enn å "eksplodere". Gå litt ut, trekk luft, eller gå på rommet ditt. Fokuser på litt andre ting, og så kan du heller snakke med dem igjen videre når det har roet seg litt inni deg. Du finner flere gode tips til hvordan du kan bli mindre sint her.

Hvis mine innspill ikke funker og foreldrene dine fortsetter å være like kritiske så syns jeg du skal vurdere å flytte hjemmefra. To år til er lenge å bo hjemme. Kanskje du skal vurdere å flytte ut litt tidligere enn planlagt da? For du må jo få lov til å bevege deg rundt i verden slik du selv ønsker. Du skal leve ditt liv, og foreldrene dine skal leve sitt.

Og kanskje forholdet mellom deg og dem blir bedre om du flytter ut? For når du da kommer hjem, blir det mer som en gjest. Da kan det hende praten går lettere, uten så mye kritikk og innblanding fra deres side.

Du kan sjekke ut hvilke muligheter du har og hvordan du kan gå frem om du vil flytte ut, i denne artikkelen her og i artiklene under svaret mitt. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no