Faren min er psykisk syk, jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med

Jente, 20

Hei, de siste månedene har faren min blitt veldig syk. Han har slitt med ptsd fra barndommen, angst og depresjon hele oppveksten min, men siden rundt juletider har ting forverret seg gradvis. For en måned siden ca ble han lagt inn på akutt psykiatrisk (kun i en dag) og jeg har opplevd å bli vekket av mamma midt på natta fordi pappa har falt sammen på do og jeg må ringe ambulansen. Jeg er konstant livredd for at han skal ta sitt eget liv siden dette er noe det har vært snakk om, det var grunnen til at han ble lagt inn på akutt psykatrisk. Jeg er også minst like redd for at han skal dø av andre årsaker, han har fått beskjed av legen at hvis han ikke slutter å drikke alkohol kan det drepe han. Jeg er enebarn, mamma har kun tid til å ta seg av pappa og jeg har null ide hvem jeg kan snakke med om alt det jeg sitter inne med. Har åpnet meg litt opp for kjæresten min og bestevenninnen min. Men synes det er veldig vanskelig. Vet ikke hvordan jeg skal deale med dette som skjer rundt meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er veldig leit å lese at du står i noe så vanskelig. Det er ikke så rart at du føler deg alene med frykten for hva som kan skje med pappa.

Det å være pårørende til en syk forelder er krevende og vondt. Man blir også veldig fort moden og "voksen" fordi man ofte tar, og får, ansvar man ikke egentlig skal ha som barn.

Jeg forstår godt at du er bekymret for pappa. Det er voldsomt å vite at han drikker så mye at han kan dø av det, og at han har snakket om å ta sitt eget liv.

Det er kjempefint at du har åpnet deg for dine nærmeste. Men kjæresten din og venninnen din har nok ikke kunnskap til å virkelig forstå hva du står i og går gjennom. Det er sikkert godt å si det til dem slik at noen vet, men det er ikke sikkert du føler det hjelpsomt.

Du skriver at mamma ikke har tid til deg. Men jeg er ganske sikker på at dersom mamma fikk vite hvordan du har det så vil hun finne tid til å snakke med deg. Men så lenge du ikke sier noe kan det hende at hun tror at du har det bra.

Hvis du ikke klarer å snakke med mamma vil jeg anbefale deg å snakke med en annen voksen. Det kan være fastlegen din eller helsesykepleier på helsestasjon for ungdom der du bor. Det kan også være en annen i familien din som du er nær. Kanskje pappa har noen søsken du kan snakke med?

Ikke gå alene med bekymringene dine. Snakk med en voksen slik at du kan få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 22.6.2022