Jeg har tillitsproblemer som ødelegger livet mitt, trenger jeg terapi?

Hei, du!

Så fint du tar kontakt. Det høres ut som det var veldig vanskelig for deg med skilsmissen mellom dine foreldre. Det at du følte deg "lurt" gjorde nok det hele verre. Det kan ta tid å komme seg etter noe som er svært vanskelig og det er klart at dette kan sette spor. Det høres ut som om du satte opp et sterkt "forsvar" for å prøve å unngå å bli såret igjen (aldri skulle stole på noen igjen) og så har du sett at det ikke går i lengden - at det er en for kostbar pris på betale. Det at vi ikke tør å bli såret igjen gjør også at vi ikke slipper folk innpå oss. Og slipper vi ikke andre innpå oss får vi heller ikke meningsfulle og dype vennskap/kjærlighetsforhold/relasjoner - og dette kan bli tomt og ensomt på sikt. Nå forsøker du å slippe folk (og spesielt kjæresten din) innpå deg og det viser seg at det er vanskeligere enn du tror.

Det er nok slik at du gjerne må "øve deg" på den nye autopiloten - altså at du skal stole på det andre sier og gjør heller enn ikke. Dette kan ta tid og du trenger gjerne flere erfaringer på at dette går fint og er trygt etter at du har blitt såret før. Samtidig så spør du om du bør gå i terapi og det er ikke så lett å svare på over nett. Det kommer litt an på. Det høres ut som du tenker at dette ødelegger såpass mye for deg at "det ødelegger livet ditt" - og dersom dette stemmer så bør du snakke med noen. Det er klart at et problem er mer og mer alvorlig utifra hvor mye vansker og trøbbel det lager for en gitt person i hverdagen. Dersom dette lager mye vansker for deg er det lurt å snakke med noen om det. Et godt sted å starte for å utforske det du tenker på kan være hos helsesykepleier på skolen - vedkommende er vant til å snakke med andre på din alder om alt mulig og kan gi råd og støtte og eventuelt oppfordre deg til å oppsøke mer hjelp ved behov.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem!

Masse lykke til med alt.

Med vennlig hilsen fra psykologen