Vi føler oss utestengt. Vi har prøvd å snakke med dem.

Hei! Beklager sent svar. Jeg forstår at dere er frustrerte og at dere føler dere utestengt. Jeg synes det er kjempe fint at dere har prøvd å snakke med dem. Det er leit når slike ting kommer i mellom vennskap.

Jeg tenker at det beste dere kan gjøre, er at dere tar vare på hverandre, og at dere som er igjen har en åpenhet og ærlighet om hvor dere står og hva dere vil. Det med busser, klikker, og fram og tilbake-oppførsel fører bare med seg vanskeligheter.

Da er det bedre at man tenker igjennom hvem man ønsker å være sammen med, og hvordan man selv vil ha det. Man kan ikke styre hva andre tenker og gjør, men man kan bestemme over hva man selv ønsker og hvordan man selv skal reagere på det.

Jeg synes det er kjempe fint at dere har prøvd å snakke med dem om det. Nå foreslår jeg at dere heller tar vare på dere selv, og vennskapene som er gode, og at dere reagerer når det skjer ting som ikke er så bra. Si det der og da, og fortell hvorfor det er dårlig, og hvordan dere ønsker at det skal bli håndtert. Du/dere kan også si at jeg hadde ikke gjort det sånn, men det er meg. Så får dere ta stilling til hvem dere ønsker å inkludere og ikke. Jeg tror ikke at det er ment sånn alltid (det du har beskrevet ovenfor), men det blir sånn... og det er like leit.

En annen mulighet er at dere snakker med en voksen om dette. Russetiden kan by på både glede og utfordringer, og samhold og inkludering kan gå i glemmeboka. Jeg foreslår at dere skriver en lapp til klassens time (gjerne anonymt) og ber kontaktlæreren snakke om det, eller at dere går til helsesykepleier på skolen. Dette er en ganske vanlig problemstilling, som kanskje kan bedres hvis man får litt mer åpenhet og refleksjon rundt det.

Under har vi noen artikler som kan hjelpe. Les disse!

Ønsker deg og dere lykke til, og håper ting blir bedre <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.