Er mine reaksjoner etter overgrep fra et familiemedlem normale?
Jente, 17
Når jeg var mindre opplevde jeg jevnlige overgrep av et familiemedlem. Jeg tror også at jeg var hyperseksuell som barn. Jeg husker når vi var i svømmehallen og jeg pleide å ta tissen inntil vannet som kom ut i bassengene, dette gjorde jeg ofte. Mamma(som ikke visste at overgrepene foregikk) sa «alle ser at du gjør det» men jeg brydde meg ikke. Når jeg ser tilbake på det synes jeg det er dumt at foreldrene mine ikke stoppet meg eller så tengene på overgrepene som foregikk. Nå i ettertid hater jeg svømmehaller. Jeg føler det var mange tegn på at overgrepene foregikk både på skolen og hjemme, men at ingen merket det. Det er mye usagt i familien, og selvom foresatte vet om dem, snakkes ikke overgrepene om. Kan jeg ha vært hyperseksuell som barn tror dere, utifra det jeg skriver? Overreagerer jeg når jeg er sint over at foresatte ikke så overgrepene min bror utsatte meg for om kveldene? Ps har hatt EMDR men sliter fortsatt. Takk for svar.
Svar
Hei
Når du har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, er din seksualiserte atferd i barndommen et av tegnene på hva som foregikk. Du var nok ikke hyperseksuell. Du hadde en normal reaksjon på seksuelle overgrep.
Du var i din situasjon helt avhengig av at voksne, eller at moren din tok dette på alvor og ga deg tydelige rammer og grenser for når seksuell atferd er passende.
Moren din skulle hjulpet deg med å forstå at det var upassende med seksuell atferd i svømmehallen og bedt deg stoppe. Hun skulle fortalt deg at det å kjenne seksuelle følelser er normalt og fint, men at det er noe vi gjør i private omgivelser.
Dersom moren din ikke visste at overgrepene foregikk, hadde hun kanskje ingen forutsetninger for å forstå at din seksualiserte atferd var et tegn på at du ble utsatt for seksuelle overgrep.
Det er lett å tenke i ettertid at hun burde sett og forstått hva som foregikk. For deg er tegnene på hva som foregikk helt opplagte og noe foreldre burde merket.
Denne tanken er helt normal, slik du har nå. Det forklarer hvorfor du er sint. Du føler deg sviktet av moren din som burde beskyttet deg, beskyttet det sårbare barnet.
Når du fortsatt sliter med etterreaksjoner vil jeg anbefale deg å be om mer hjelp. Kanskje skal du ta en prat med moren din, sammen med en terapeut. Slik at du kan få snakket ut med henne og få sagt det som plager deg til henne.
Det vil være lettere for dere å snakke om dette, med en profesjonell hjelper. Når familien din unngår å snakke om det, handler det kanskje om at de ikke vet hvordan de skal gjøre det. Da er det fint å ta det på en nøytral arena.
Det går an å reparere relasjonen til moren din, og du kan få et helt fint normalt liv, selv om du har vært utsatt for overgrep.
Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no
Besvart: 30.11.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
