Jeg hater livet, klarer ikke mer. Hater meg selv, hater skolen og alt.

Hei, gutt på 13 år

Så fint at du skriver til ung.no for råd og så fint at du elsker familien din.

Det er flott å ha en familie som man er trygg hos og som man har det bra i. Dette er et fint utgangspunkt for å kunne snakke om også det som er vanskelig. Det høres ut som du har behov for dette nå. Det er lurt om du forteller til dine foreldre hvordan du har det og at det er tungt å være deg. Trygge voksne har ofte erfaringen fra sitt eget liv som kan være fine å få innblikk i for dem som er yngre (altså i dette tilfellet deg) og det er også slik at det er en fordel at dine foreldre kjenner deg godt og dermed kanskje vet hva som er lurt for akkurat deg å gjøre for å få det litt bedre. Så mitt første råd er at du åpner deg hjemme.

Jeg ser at du har vanskelige og negative tanker om deg selv. Du både hater skolen og deg selv. Kanskje er det slik at den vanskelige situasjonen vi nå er inne i med koronavirus og alt det det føler med seg har gjort det vanskeligere for deg? Mange strever ekstra mye med skolen nå og det er ikke fordi det er noe galt med deg. Det kan være lurt å si ifra til en lærer om at du strever med skoleoppgavene. Jeg vet at mange andre gjør det samme. Dette kan være lurt for å kunne få noen gode råd og kanskje tilpasninger for hvordan du skal klare å komme deg gjennom situasjonen som er nå. Du kan også lese om flere tips til hva som er lurt å gjøre i den vanskelige perioden vi er inne i nå i denne artikkelen. 

Det at du hater deg selv og hater alt vet jeg ikke hva kommer av. Kanskje er det et uttrykk for at du ikke har det bra nå og kjenner deg håpløs og lei deg. Du skriver at du ikke har selvtillit og det kan være vanskelig å kjenne på. Husk at selvtilliten gjerne "svinger" og det betyr at du sannsynligvis vil ha litt ulike selvtillit uavhengig av hvilket område det er snakk om. Noen kan f.eks ha god selvtillit når det kommer til det å holde på med sport samtidig som man har dårlig selvtillit på skolefag. Eller omvendt. Kanskje blir du veldig opptatt av at du ikke får til skolefagene akkurat nå og dette blir veldig dominerende for hvordan du tenker om deg selv. Husk at det er veldig mange andre viktige områder i livet som er minst like viktige som skoleprestasjoner! 

Det kan også være at du strever med det vi kaller selvfølelse - altså følelsen av at man er like verdifull og viktig som andre mennesker. Du kan se på denne filmen for å se om du kjenner deg igjen i temaet - og så legger jeg ved en artikkel som handler om selvtillit og selvfølelse. Kanskje dette kan være til nytte for deg!

Det kan hende du også trenger å snakke med noen profesjonelle om hvordan du har det. Da kan du kontakte helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Det er fint om du ber om hjelp hjemme til å finne hjelp - men du kan også gå dit uten foreldre. 

Du kan også starte med å chatte/skrive med noen for å få satt ord på hvordan du har det. Da kan du bruke f.eks SnakkLitt eller Kors på halsen. Det er lurt å få litt perspektiver eller råd på hvordan å takle vanskelige situasjoner. 

Jeg ønsker deg alt godt! Det blir bedre! 

Med vennlig hilsen psykologen