Tvillingsøsteren min blir favorisert. Er dette normalt?

Hei jente 20 år.

Jeg synes du beskriver godt den opplevelsen du har hatt knyttet til at foreldrene dine har fokusert mest på søsteren din. I tillegg beskriver du det som kan ha vært årsaken til at foreldrene dine på mange måter har vært så opptatt av henne, for hun har trengt hjelp og støtte som du tilsynelatende ikke har trengt.

Det er ikke uvanlig at det barnet som trenger mest hjelp, også får det. Dette kan føre til at søsken opplever savn av, og lite oppmerksomhet fra, foreldrene. Selv om et barn og en ungdom klarer seg fint, så trenger man fortsatt omsorg, oppmerksomhet, ros, støtte og grenser. Dette har du ikke fått nok av gjennom oppveksten, fordi foreldrene dine har brukt mest tid på søsteren din.

Nå er du og søsteren din 20 år, og dermed myndige. Men i stedet for at situasjonen skulle normalisere seg, så har det blitt verre. Faren din kan kjefte uten grunn og si stygge ting.

Dette skal du ikke oppleve. Det kan virke som om familien din nå er litt delt i to. En gruppe består av mor, far og søsteren din, og en gruppe består av deg og moren din. Pleier faren din å høre på moren din når hun sier i fra?

Jeg vil råde deg til å snakke mer med moren din om situasjonen. Det er lurt å være rolig og saklig når du tar det opp, for det er lettere å høre på hverandre da. Slik som du har beskrevet det til oss i ung.no, slik kan du også beskrive det til moren din.

Det kan hende hun ikke er enig med deg i det du forteller, men det kan også hende at hun får noen nye tanker og ny kunnskap om deg.

Når det gjelder forholdet ditt til faren din, så lurer jeg på hva som skjer når han plutselig kjefter eller sier stygge ting. Kommer det helt fra det blå, eller har det vært noen hendelser mellom dere i forkant? Hvis du kan tenke gjennom en konkret situasjon, så kan du bruke den som eksempel når du snakker med moren din. Det er bedre med konkrete eksempler enn å si at det "alltid er sånn".

Kanskje du og moren din kan bli enige om en måte å snakke med faren din?

Du og søsteren din skal etablere nye forhold til foreldrene deres nå, nå som dere er unge voksne. Jeg vet ikke om du bor hjemme, eller om du har flyttet ut? Du er etterhvert mindre avhengig av foreldrene dine, og du kan bestemme selv hvor mye tid du skal tilbringe sammen med faren din. 

Dersom faren din ikke tenker selv at det er problematisk det han gjør, så er det dessverre ikke så mye du kan få gjort. Men kanskje han ikke har tenkt så mye over det, og at han også kan lære noe nytt hvis du og moren din snakker med ham?

Jeg håper du fortsatt har gode venner og et fint sosialt nettverk. Det er mye støtte å finne hos venner. Kanskje har du allerede snakket med dem, eller kanskje de har noen liknende erfaringer hvis du tar det opp? Da kan dere hjelpe hverandre med å løse problemene.

Du har mulighet til å ta kontakt med et familievernkontor. Det er gratis å henvende seg der. Om du tar kontakt så får du en samtale hvor du kan legge frem situasjonen. Du har også mulighet til å invitere med deg de du måtte ønske. Kanskje søsteren din hadde villet være med på en samtale?

Noen ganger kan det være lettere å snakke sammen når det er en tredjeperson tilstede. Da kan denne personen styre samtalen, og la alle få nok tid til å legge frem sin versjon av saken. Også foreldrene dine kan inviteres med, eller bare moren din.

Her er nettsiden hvor du kan finne ut hvilket familievernkontor du tilhører: 

https://bufdir.no/Familie/

Om ingen i familien vil være med, så kan du allikevel gå dit. Du kan også ta med deg en venn om du ønsker det.

Jeg håper du har fått noen ideer rundt hva du kan gjøre fremover.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.