Jente 17 år! Jeg klarer ikke å kjenne på dårlig samvittighet.

Hei!

Jeg skjønner at du blir litt skremt av din egen manglende samvittighet, når du gjør det du mener er "gale" ting.

Du har kjent lite samvittighet hele livet ditt, til tross for å ha hatt en trygg oppvekst og en trygg familie.

Det er flere forhold som påvirker hvordan vi blir og hvordan vi oppfører oss i samhandling med andre mennesker rundt oss. Noe handler om personligheten til hver enkelt person. Hvor sensitive vi er på våre egne og andres følelser og hvordan vi bekrefter andre, handler ellers mye om hvordan vi selv er blitt møtt på egne følelser i oppveksten. Det kan også være hvordan voksne rundt oss har håndtert søskenkrangler og om man har blitt hjulpet og bevisstgjort på å ta hensyn til hverandre i ulike situasjoner.

Kan du selv huske at foreldrene dine eller andre rundt deg har bedt deg om unnskyldning, når de har såret eller krenket deg på noen måte? Dersom man har erfaring med å bli møtt på egne følelser, ved å bli trøstet når man er lei seg og såret, og at andre har bedt om unnskyldning dersom har gjort eller sagt noe krenkende, er sjansen større for at man selv klarer å sette seg inn i andres følelser og be om unnskyldning, når man sårer og krenker andre. 

Det er ikke alltid så lett å huske slike hendelser fra man var mindre, men det har nok stor sammenheng. 

Det er fint at du selv er bevisst når du gjør ting som er "gale" og du føler at du burde ha hatt dårlig samvittighet. Da kan du lære deg å "skru den på", ved å bestemme deg for å beklage de hendelsene du vet du har såret eller krenket noen, selv om samvittigheten ikke er så sterk. Ved å trene deg på å gjøre det du vet er riktig, vil du gi deg selv erfaringer som du vil kjenne gjør deg godt og det vil påvirke forholdet ditt til andre mennesker rundt deg og hvordan de ser på deg.

Da du ikke kan huske å ha kjent på samvittighet i livet ditt, så har nok ikke bruddet du har gjennomgått, hatt avgjørende betydning for at det er slik. Men det kan ha vært med å forsterke dette, fordi du selv ikke har hatt det bra i denne tiden. Kanskje har ikke foreldre eller andre rundt deg trøstet deg så mye og møtt deg på dine følelser i denne perioden, når du har trengt det som mest, men at du har måttet bygge deg opp selv? 

Dersom du kunne tenke deg å finne mer ut av deg selv og hvem du er, vil jeg anbefale de gå oppsøke helsesykepleier på skolen. Hun er vant til å hjelpe ungdommer som strever med tanker og følelser og det å forstå seg selv. Du kan vise det du har skrevet til oss og med svaret, så blir det lettere å forklare hva du ønsker hjelp til. Det kan ellers være nyttig å få samtaler med en psykolog.

Jeg legger også ved noen artikler som kan være nyttig å lese.

Håper svaret mitt blir til hjelp for deg og at du finner ut litt mer om de selv, slik at du blir den du ønsker å være.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no