Jeg tror jeg mangler empati og sympati. Bør jeg søke hjelp?

Hei,

Årsaken til at du tenker at du mangler empati eller sympati, og om dette faktisk stemmer, er for komplekst til å gi et fullstendig svar på her. Vonde erfaringer i nære relasjoner gjennom oppveksten påvirker våre tanker om oss selv, andre og hvordan vi forholder oss i ulike situasjoner. For eksempel vil mange med dine erfaringer kunne kjenne seg igjen i at det er vanskelig å stole på andre og knytte bånd. Det er forståelig dersom dine første erfaringer i nære relasjoner har vært preget av at andre har såret deg dypt eller ikke vært til å stole på. Da er det jo ikke spesielt lurt å stole på andre!

Det er også normalt å bli god på å "stenge av" eller "koble fra" egne følelser. Det er en måte å beskytte seg selv mot nye vonde følelser. Mangel på støtte og oppmerksomhet rundt egne følelser i oppveksten kan også føre til vansker med å forstå og håndtere egne følelser senere i livet. Dette trenger ikke å bety at du mangler empati eller sympati. Kanskje handler det mer om andre følelser som er involvert, eller om en form for frakobling fra egne følelser som gjør dette vanskelig.

Det er viktig for meg å få sagt tydelig til deg at dette kan endres! Nye og bedre forhold til andre mennesker vil kunne endre din forståelse av deg selv, andre og verden. Endringer kan ta tid og du må være åpen for å forstå andre og dine reaksjoner på en ny en måte. Dette kan du samtidig få hjelp til å behandling.

Mange er redde for å bli som sine foreldre. For eksempel kan barn som har opplevd fravær av empati og forståelse fra sine foreldre, tenke at de er akkurat som moren eller faren sin. Men dette er ikke en sannhet! Det kan derimot føre til at man tenker mer over egne reaksjoner og stiller flere spørsmål ved dem enn andre gjør. Vi har alle ulik grad av empati eller sympati, og dette kan også variere med alder, situasjoner og personer vi forholder oss til. Med andre ord er en forståelse av om vi mangler empati eller sympati mer kompleks.

Når det gjelder ønsket om å bli fanget av en eldre mann, er det vanskelig å svare konkret på hva som kan være årsaken til dette. Det er likevel viktig for meg å formidle til deg at selv om du kjenner på et slikt ønske, betyr det ikke at det vil være bra for deg. Det gjør deg sårbar for utnyttelse, som senere kan oppleves veldig belastende. Det kan også sette deg i situasjoner det kan være vanskelig å komme ut av. Kanskje handler det mer om et behov for å være trygg å bli sett, da er eldre menn som "fanger deg" egentlig ikke et godt alternativ.

Hvis dette er tanker og følelser du bruker mye tid på og som plager deg i hverdagen, anbefaler jeg deg å oppsøke hjelp. Gjennom samtaler kan du få støtte til å forstå reaksjonene og følelsene dine bedre, og det kan hjelpe deg med å finne ut hva du ønsker og trenger.

Jeg foreslår at du starter med å bestille en time hos fastlegen din. Sammen kan dere vurdere om en henvisning til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller andre relevante tjenester i kommunen kan være aktuelt. Du finner mer informasjon om BUP i artikkelen jeg legger ved. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med fastlegen, kan du kontakte helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom i kommunen din.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no