Tror jeg har problemer med sympati!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er ikke unormalt, spesielt når du er 13. Mange på din alder (og eldre også) kan gå gjennom perioder hvor de føler seg litt “flate”, distanserte eller usikre på hva de egentlig føler.

Ja, sympati for mange er det ekte. Men det føles ikke alltid så dramatisk som på film. Sympati betyr egentlig bare at du forstår at noen har det vanskelig, bryr deg litt om at de har det vanskelig og kanskje får lyst til å hjelpe. Det er ikke alltid en stor, varm følelse. Ofte er det ganske stille og rolig. Noen mennesker føler ting veldig sterkt. Andre føler mindre intenst. Begge deler er normale variasjoner.

Føler du virkelig ingenting? Eller føler du ting, men ikke så sterkt som du tror man “skal”?
For eksempel blir du noen gang irritert? lei deg? glad? syntes synd på dyr? Hvis du kan føle noe av dette, så har du følelser – de er bare kanskje litt annerledes enn du forventer. Noen ganger kan følelsesløshet være en slags beskyttelse. Hvis man har opplevd stress, press, vonde ting, mye krangling, eller bare føler seg overveldet, kan hjernen “skru ned volumet” på følelser.

Du trenger ikke føle masse for å være et godt menneske. Du kan handle sympatisk, selv om følelsen ikke er så sterk. For eksempel lytte når noen snakker, si “det høres kjipt ut”, spørre “går det bra?”, ikke le når noen sliter og være rettferdig. Empati handler like mye om handling som om følelse. Mange folk som virker veldig “sympatiske” har også dager hvor de ikke føler så mye – de bare velger å oppføre seg ordentlig.

Hvis du aldri føler glede, føler deg tom mesteparten av tiden, føler deg veldig annerledes enn alle andre eller dette plager deg mye, da kan det være lurt å snakke med en trygg voksen. Det kan være forelder, helsesykepleier på skolen, lærer. eller fastlege.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier