Er det normalt å ikke kjenne sympati?

Hei,

I ungdomstiden kan følelsene svinge mye og mange opplever perioder med mer likegyldighet enn tidligere. Dette kan føre til at vi får tanker om at vi ikke bryr oss om andre. Det at du skriver til oss og kjenner på forvirring og kanskje dårlig samvittighet for at du ikke følte på mer da dette skjedde forteller meg at dette mest sannsynlig ikke handler om at du ikke kan kjenne på sympati eller empati.

Utviklingen av empati starter allerede når man er liten. For at den utviklingen skal skje, så er du avhengig av at de voksne rundt deg lærer deg om følelser og viktigheten av å ta hensyn til andre. Kanskje henger du litt etter i denne utviklingen?

Hvis man mangler empati, så setter man sine egne behov først og man bryr seg ikke om hva andre trenger, føler eller tenker. Man er rett og slett ganske egoistisk. Føler du at det stemmer for deg?

Eller er det mer det at du ikke klarer å kjenne følelsene? Altså, at du vil ikke at venner eller familie skal ha det vondt, men at du ikke klarer å kjenne følelsen av bekymring eller deres smerte?

Hvis det er det siste her, som stemmer for deg, så tenker at dette vil rette seg etter hvert som du blir mer moden. Vær bevisst følelsene dine. Tren deg på å kjenne dem igjen i kroppen. Kjenn at følelser kommer i ulike styrker. Dvs. at man kan være litt glad eller superglad. Det å bli god på følelser er en treningssak.

Jeg tror ikke at du mangler empati eller sympati, men heller at du sliter med å kjenne på og forstå dine følelser. Men dette kan du få hjelp til å bli bedre på!

Kanskje det hadde vært godt for deg å prate med noen om hvordan du har det og hva du tenker? I så fall kan du oppsøke fastlegen din eller nærmeste Helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog