Spørsmål og svar

Hei,

Jeg forstår at dette er noe som plager deg, og at du tenker at du er unormal. Ut fra de eksemplene du nevner, tenker jeg at du er helt normal! Vi gråter og lar oss berøre av ulike ting. Det er helt vanlig å ikke gråte av filmer. Jeg tror også at mange kan kjenne seg igjen i at det kan være vanskelig å sette seg inn i andres situasjon når de er lei seg.

Noe av dette kan handle om modenhet. Tenårene og puberteten er en intens periode i livet der vi bruker mye tid og energi på å forstå våre egne følelser, tanker og identitet. Vennskap bli mer kompleks og vår empati, forståelse og interesse for venner utvikles også mye gjennom puberteten. I denne perioden er alt mer intenst, og vi er ofte opptatt av å passe inn. Kanskje gjør dette oss mer naturlig skeptiske, mindre empatiske overfor andre og mer opptatt av vår egen smerte i perioder, før ting stabiliserer seg. Dette handler om modning og vil endre seg over tid.

Du kan jobbe med å forsøke å «sette deg inn i andres sko» ved å være interessert og nysgjerrig på hvordan andre har det. Still spørsmål, prøv å hjelpe, og inviter andre til å være med deg. Du kan også øve deg på å legge merke til følelser i kroppen din – hvordan de kjennes ut, hvor sterke de er, og hva som øker eller demper intensiteten i dem. Ofte handler mangel på følelser om at vi ikke slipper dem til eller ikke er oppmerksomme på hva som skjer i oss.

Hvis du fortsatt sitter med en tanke om at det er noe unormalt med deg, kan et alternativ være å snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med helsestasjonen for ungdom. Der får du mulighet til å beskrive det mer inngående og utforske det du er usikker på. Du kan også snakke med foreldrene dine eller andre voksne personer som står deg nær. Husk at de også har vært unge og kan dele nyttige erfaringer knyttet til det å forstå egne og andres følelser.

Jeg håper dette gav deg litt mer klarhet og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no