Mine foreldre er skilt. De er uvenner og det er så vondt for meg.

Jente, 14

Hei, jeg har skilte foreldre. De ble skilt for kanskje et år siden. De klarer ikke være sammen, en gang. De er hele tiden sinte på hverandre, og det føles forferdelig å sitte midt oppi det. Hvis jeg snakker med en i telefonen er den andre som: Sa de noe stygt om meg? Stilte han/ hun deg spørsmål om meg? Hvis de gjorde det, si at de skal spørre meg rett ut i stedet for. Og masse sånn. Jeg er drittlei. De kan ikke engang være venner, og broren min gjør alt verre! Jeg antar at dere vil svare noe som: skilsmisser er normalt, men du må ikke blande deg oppi det, osv. Men jeg vet ikke om jeg har noe valg. Jeg vil så inderlig at foreldrene mine skal være sammen igjen! Jeg har snakket med noen, og det hjelper at noen lytter, men det endrer egentlig ingen ting! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så lei livet mitt!! Jeg har sett så mange filmer der barnet blir "glad"etter en skilsmisse, men jeg hater det! Har dere noen måter jeg kan bruke til å få dem til å i det minste akseptere hverandre?

Svar

Hei! Det du beskriver høres skikkelig vanskelig ut! Det er ikke din skyld at de har skilt seg, men allikevel går det så mye ut over deg. Det tror jeg mange som har skilte foreldre kjenner seg igjen i.

Når voksne står i vanskelige følelser til den andre parten, blir de så opptatt av egne følelser at de ofte ikke klarer å se barnas behov. Det høres ut som om det er der dere er nå. De forhører deg, og glemmer at dette er vondt og vanskelig for deg.

Det er de som har bestemt seg for å skilles, så da må de ordne opp i det selv.

Min erfaring er at den første tiden er verst, med en del krangling og uvennskap. Etter hvert får de fleste familier det bedre, og foreldrene blir mer vennlig mot hverandre. Jeg håper det også blir slik for dere.

Familievernkontor er et gratis tilbud til alle familier i kommunen som har det vanskelig. Kan du høre med mamma og pappa om dere kan kontakte dem? Fortell dine foreldre at dette er veldig vanskelig for deg også, ikke bare dem, og du har ikke valgt denne situasjonen. Kan de vær så snill bli med på dette for din skyld?

Hvis de ikke vil, kan du selv ta kontakt med kontoret. Her jobber det dyktige terapeuter med mye erfaring.

Du kan spørre om å få snakke med dem, og sammen kan dere kanskje be inn mamma og pappa til en samtale? Terapeuten kan fortelle dem om hvor viktig det er å prøve å være venner for barnas skyld, og hvor mye krefter og energi det tar fra deg i en tid der du er ungdom og skal være opptatt av venner og aktiviteter utenom familien.

Du kan også vise mamma og pappa dette svaret.

Har du noen du kjenner som er i litt samme situasjon som deg så del erfaringer og støtt hverandre. Det kan hjelpe å sette ord på tanker og følelser og være åpen om hvordan det er for deg.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt jeg vil anbefale deg å lese!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 3.1.2025