Film får meg til å ønske å bli husket som overlevende fra flykræsj

Hei du!

Fint at du tar kontakt når du har noe du tenker mye på.

Jeg tenker at det ikke høres dumt ut men at det kanskje er litt fremmede følelser og tanker for deg som kanskje handler om noe annet enn at du «vil» være noen som dør i en flykræsj.

Mange ganger ser vi for oss scenarioer inni oss der andre skal beundre oss, savne oss, endelig forstå hvor glade de var i oss og så videre. Det kan handle om ren fantasti/dagdrømming men det kan også handle om dypere behov og savn om å f.eks bli sett, få omsorg og anerkjennelse og bli møtt på følelsene sine.

Det høres uansett ut som at filmen har vekket noe eksistensielt i deg - altså at du tenker på store temaer som livet og døden og hva som er meningen med livet. Dette er tanker man kan undre mye på i perioder av livet og andre ganger ikke være så opptatt av.

Hva som er poenget med livet vil nok ulike mennesker svare veldig forskjellig på. Mange vil nok si noe om at det handler mye om å være i relasjoner med andre og det å kunne bety noe for andre samtidig som man følger sine egne ønsker, behov, verdier og drømmer. Disse «store tingene» vil nok endre seg mye gjennom livet og det som var viktig før kan føles mindre viktig senere i livet.

Du trenger ikke å finne ut akkurat nå hva som er den viktigste meningen med ditt liv. På vegen dit vil jeg råde deg til å være mest mulig sammen med personer som betyr noe for deg og gjøre ting som du liker og som er «deg».

Dersom du blir veldig eksistensiell og emosjonell av å se på Snøsamfunnet kan det være lurt å ta en pause og heller se på noe annet en stund. Eventuelt kan du fortelle til noen voksne du stoler på hva filmen vekker i deg og hvilke tanker og følelser du har vært opptatt av i det siste.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen