Gråter når jeg ser filmer. Hvorfor det?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt med et spennende spørsmål.

Det at du føler at du ikke har det spesielt annerledes psykisk legger jeg som utgangspunkt for svaret mitt. Dersom det var slik at du følte deg veldig trist og nedstemt store deler av dagen ville jeg svart annerledes (kunne da tenkt at det kunne handlet om en depresjon, men slik forstår jeg deg ikke).

Det kan høres ut som at du er i god kontakt med følelsene dine og at du tar inn inntrykk du ser i filmer på en måte som gjør deg rørt. Dette tror jeg mange vil kjenne seg igjen i og det er ikke noe unormalt eller rart ved det. Det høres ut som du «tar inn» hele filmen og inntrykkene med sansene dine og lar deg bevege.

Vi mennesker er ganske forskjellige på hvor mye vi blir påvirket/rørt av kunst/kultur som musikk, film, dikt, romaner/bøker, kunstverk, teater, musikaler og så videre. Noen blir veldig fort rørt og lever seg godt inn i det de ser og hører. Andre har et mer distansert forhold til kunst/kultur og kjenner seg ikke rørt på samme måte.

Det er ingen grunn til at du skal begrense det å se på film fordi det får deg til å gråte. Dersom du opplever at filmene gir deg noe og er rørende, spennende, interessante og nyttige så kan du kose deg med film og samtidig kjenne at de gjør noe mer med deg (bli rørt) heller enn at de bare durer i bakgrunnen. Dette tenker jeg er en fin ting og helt innenfor normalen.

Det at du har hatt angst (ikke alvorlig) i noen år kan selvsagt gjøre deg litt mer «sårbar» for inntrykk ettersom kroppen blir litt sliten av å engste seg mye men det trenger ikke være en åpenbar sammenheng her.

Dersom du selv synes gråtingen er slitsom kan du selvsagt ta litt pause fra rørende filmer ved behov. Men som sagt er det ingenting i veien med å bare se film og la tårenene komme også.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen