Er jeg unormal som ikke vil at familien min skal vite at jeg er bifil?

Gutt, 17

Hei, jeg er snart 18 år og er bifil. Men ingen vet det. Jeg takler det ikke, jeg får ikke til å si det. Jeg føler det er så kleint, ekkelt og ubehagelig at jeg tørr ikke. Og det påvirker ting veldig negativt. Jeg er ufattelig sint og snakker svært lite med mamma og pappa, og vi krangler ofte, jævlig mye. Og lager kaos. Vi har snakket sammen, og blitt enig om å prøve og bli bedre. Vi er jo glad i hverandre, så jeg håper ting blir bedre. Men jeg er ulykkelig forelsket, og bærer på mye tungt. Jeg har noen å snakke med heldigvis, men jeg blir så ukomfortabel når mamma og pappa snakker om følelser og sånt. Jeg takler det ikke. Selv om vi er enig om å bli bedre, så holder jeg fortsatt selve følelsene skjult for de. Fordi det er så ubehagelig, jeg blir utrolig sint når de spørr om ting og kan si masse stygt. Jeg har en venn som vet jeg er bifil, men jeg vil ikke at familien ska vite det, for det er så kleint. Er jeg unormal? Er det noe galt med meg? Jeg føler meg helt grusom mot familien.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 17!

Det er naturlig å ikke alltid ville ønske å dele følelser og tanker med foreldre når en selv er ungdom. Foreldre vil gjerne at barna skal dele mye av tanker og følelser, noe ungdommen ikke alltid vil. Det er sunt at noe er privat.

Likevel kan det være godt, selv om det er vanskelig, å snakke litt om temaer som en strever med. Hvis det er slik at du er bifil og ikke har fortalt om det til foreldrene dine, kan det være lurt å snakke med med de om de generelt ellers er forståelsesfulle. Ved å snakke med foreldre om det å være bifil, kan en bli akseptert og få et bedre forhold til både å være bifil, men også til foreldrene.

Går en rundt og er fortvilet og usikker på hvordan en skal fortelle foreldrene sine noe, for eksempel at en er bifil, er det ikke uvanlig at en blir så frustrert at alt blir bare sinne og dårlig kommunikasjon. Hvis du klarer det, kan det være lurt å si noe om at måten du snakker på ikke er ment slik, men mer et uttrykk for at du er lei deg og frustrert.

Skulle det å være bifil fortsette å være et problem for deg over lengre tid, kan det være lurt å snakke med noen om dette - slik du forteller om i spørsmålet ditt. Husk at helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i kommunen din er fin å snakke med.

Håper svaret var til hjelp for deg.

Hilsen sexologisk rådgiver - NACS

Besvart: 19.4.2020

Oppdatert: 19.4.2020