Jeg selvskader og klarer ikke å stoppe

Hei

Så vondt å høre at du har det så vanskelig. 

Når man selvskader så er det som regel et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. Mange som selvskader forteller at det er en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er selvskading svært problematisk. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne mer hensiktsmessige måter å regulere følelsene sine på.

Allerede fra fødsel av er det store individuelle forskjeller på hvor godt vi klarer å regulere følelser. Selv om man blir bedre til å regulere følelser etterhvert som man blir eldre og hjernen utvikler seg, så er også måten man selv har opplevd å bli møtt på av andre når man har det vanskelig svært viktig med tanke på utvikling av egne strategier for å håndtere overveldende følelser. 

Det vil også være perioder i livet vi er mer sårbare for å håndtere vanskelige tanker og følelser på en lite hensiktsmessig måte. Feks. på grunn av mye stress, konflikter med venner, familie osv. 

Jeg tenker at det som blir viktig for deg nå er å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed hjelpe deg med å ikke reagere med å selvskade. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. løpe deg en tur, høre på noe musikk du liker, lage mat, tegne e.l. Prøv å kom opp med ulike ting som kanskje kunne fungert for deg. Hvis du trykker her får du  også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Hvis du ønsker å jobbe med selvskadingen på egenhånd vil jeg råde deg til å få tak i et hefte som heter Mestringsbok selvskading. En arbeidsbok for ungdom og voksne. Her tar forfatterne opp en måte å forstå selvskading på, samt hvordan en kan jobbe med seg selv for å finne alternative måter å håndtere sine problemer på. Du kan bestille arbeidsboken ved å trykke på linken. 

Snakk med noen om dette!

Selvskading er ofte vanskelig å bryte ut av og spesielt på egenhånd. Jeg vet ikke om du allerede har noen å snakke med? Hvis ikke anbefaler jeg deg virkelig å ta kontakt med fastlegen din, slik at dere sammen finner ut av hva som blir god og riktig hjelp for deg fremover. Det er også veldig viktig at foreldrene dine vet om dette. 

Jeg legger ved noen artikler som jeg tenker vil være fint for deg å lese. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv

Med vennlig hilsen psykolog