Jeg ble så livredd, og nå vet jeg ikke om jeg tør å gå ut!

Jente, 13

Hei, Det har seg sånn at idag/kveld rundt kl 20:30, så var jeg ute med sykkelen min, jeg gikk på sånn stolpejakt, så eg var ferdig et sted, og skulle sykle til ett lite «borettslag» , for og forsette der. For å komme dit, måtte jeg gjennom sentrum, der var det nesten ingen og det var bare nesten skummle rare folk som aloklolikerer å sånt! Men det var når eg var akkurat i sentrum, så sto det 3 biler på en parkeringsplass å snakket sammen, og jeg var jo litt redd allerede av alle dei andre, men når eg sykla forbi de, så var eg rundt 50 m unna, også plutselig når eg sykla forbi, skrek enn mann i den ene bilen på meg! Jeg fikk ikke helt med meg hva han sa men tror det var noe «kom her!» eller «hvor bor du»! Jeg ble livredd å sykla bare bare så fort eg kunne! jeg var motsatt vei, enn veien hjem! Så eg syklet istede rundt 800-meter ekstra å møtte noen narkomaner ellernoe! Så brukte jeg sånn 10 min hjem og! Jeg var livredd, og vet ikke om jeg tørr å gå ut!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår godt at dette var en skummel opplevelse for deg. Det kjennes ekkelt og skummelt at noen roper etter en når en er alene.

Det er mange som synes at narkomane og alkoholikere er skumle. Kanskje er det fordi man ikke helt vet hva de kan gjøre eller finne på. Men det kan være fint å vite at som regel vil ikke disse menneskene gjøre deg noe så sant du ikke plager dem eller er stygge med dem.

Det vil alltid være mennesker som vil skremme og være ekle med andre, bare fordi de liker at andre blir skremt. Det er jo absolutt ikke ålreit å gjøre, men det er likevel noen som gjør det.

Jeg tenker at du gjorde akkurat det riktige, du syklet avgårde og kom deg hjem. Det er ikke noe lurt å stoppe hvis noen du ikke kjenner roper på deg. Bare lat som du ikke hører det og sykle avgårde. Hvis de hadde kommet etter deg kunne du syklet inn til et hus og spurt om hjelp.

Det er viktig at du får snakket om denne opplevelsen med noen slik at du ikke blir redd for å gå ut igjen. Du kan ikke la dette ødelegge for deg! Du har like mye rett til å være i sentrum som alle andre.

Snakk med foreldrene dine om det. De kjenner deg godt og kan støtte og trøste deg. Jeg er ganske sikker på at de også har opplevd slike ting og kan forstå at du ble redd.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.5.2020

Oppdatert: 6.5.2020