Pappa har endret seg, hva kan det være?

Hei

Det du forteller om pappaen din er ikke OK og jeg kan godt forstå at du syns det er vanskelig å bo sammen med han. Det høres ikke ut som verken du eller han har det noe bra hjemme, slik tingene er nå. 

Du lurer på hva situasjonen hans kan være og det forstår jeg. Her kan jeg bare svare ut fra det det skriver. Slik jeg leser dine forklaringer av hans adferd kan det skyldes at han er både utbrenthet etter svært mye jobbing, og deprimert i en eller annen grad. Disse tingene opptrer jo ofte sammen. Men det kan være tusen andre grunner også, så det er vanskelig å gi deg noen konkrete svar på det her. 

Ettersom faren din har fortalt deg at han er deprimert så vet du jo litt. Det er fint at han har sagt det, men det er også viktig at han ikke gir deg ansvaret for å ta vare på han nå som han har det vanskelig. Uansett om depresjonen hans er mild eller mer alvorlig, og uansett hva som forårsaker det at han har blitt apatisk og ikke klarer å ta tak i huset - så er det viktig at han tar ansvar for å få hjelp. Slik jeg forstår bor dere to sammen alene. Selv om du er myndig og helt sikkert en ansvarlig gutt er det viktig at du ikke bærer på ansvaret alene for faren din. Du skal slippe å ha dårlig samvittiget ovenfor han, det er ikke du som skal passe på han eller huset deres helt alene.

Vet du om faren din snakker med noen andre voksne om hvordan han har det? Enten noen andre i familien deres, eller på jobben? Venner han har, eller evt en i hjelpeapparatet (en psykolog eller lignende)? Det er viktig at han deler sine problemer med noen andre enn bare deg, ettersom du er barnet hans. Du er voksen, ja, men han er likefullt din forelder og han har ansvar for å ta vare på seg selv. 

Hvis du vet at han ikke snakker med noen om hvordan han har det så syns jeg du skal be han gjøre det. Du kan sette deg ned å ta en prat med han en dag det passer. Mange som er deprimerte er ikke like nedstemt hele tiden. Da kan du benytte sjansen en gang han ikke er så deprimert og be han fortelle litt om hva han tenker. Si også hva du tenker. Si at du bryr deg om han og at du vil han skal ha det godt. Men at det er slitsomt for deg å bo med han når ting er slik de er, og si at du ser at han ikke har det bra. Det er ikke sikkert han har skjønt at endringene i han påvirker deg. Så det må du fortelle han. Kanskje en slik prat vil "vekke han" litt opp og få han til å søke hjelp? Dersom han nekter å prate med noen så bør du prate med noen andre voksne rundt dere. Kommer du på noen det kunne være trygt å fortelle til? 

Ettersom du er så gammel som 20 år så husk også at du har mulighet til å flytte ut, hvis ting ikke blir bedre. Det er kanskje ikke lett med tanke på økonomi, eller med tanke på ansvaret du føler for pappa og for huset deres. Men du er en ung gutt midt i ditt eget liv med egne ting å tenke på. Du har lov å gjøre det du trenger for å ha det bra med deg selv. Det er ikke godt for din psykiske helse å bo lenge med en som er deprimert, uten å få noe hjelp.

Husk å ta godt vare på deg selv. Du kan ha det gøy, le og henge med venner selv om du synes det er vanskelig å se faren din så nedstemt.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler. Den ene handler om det å leve med en deprimert forelder. Den andre handler om hvordan man kan snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. De syns jeg du skal lese.

Dette ga nok ikke helt konkrete svar på det du lurer aller mest på, men jeg håper likevel at noe kan komme til nytte. Jeg ønsker deg alt godt, lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten