Kan ikke ta med gutten jeg liker hjem, det er så rotete, mamma har demens.

Hei!

Jeg forstår godt at hjemmesituasjonen er vanskelig for deg. Dersom forholdet mellom deg og den gutten du holder på med begynner å bli mer seriøst, er det klart at det vil komme en dag der det er naturlig å ta han med hjem på besøk. Og sånn situasjonen er nå, så går ikke det. Da er det ikke rart du kjenner på panikk. Alle vil vi jo bli likt og alle vil vi at andre skal syns godt om oss og familien vår. Det er et naturlig ønske!

Du beskriver et hus og en familie der ting ikke er helt i orden. Jeg syns det høres ut som at dere kan trenge litt hjelp, rett og slett. Moren din er dement, og hennes tilstand gjør at dere barna ikke får den omsorgen og oppfølgingen dere trenger. Det handler både om rotet og kaoset i huset, men også om hvordan hun er med dere barna. Selv om det er sykdommen "sin skyld", så er det ikke OK at dere utsettes for kjeft og gråt uten forvarsel. Jeg vil tro at dette skaper mye stress og utrygghet for dere?

Jeg syns heller ikke det høres ut som at pappa klarer å kompensere og hjelpe nok til. Dersom han er frisk og har det greit, bør han klare å gjøre huset i bedre stand enn det du beskriver, og han bør også klare å skjerme dere fra mamma når hun er i en tilstand som går ut over dere. Alt dette til sammen gjør at jeg blir bekymra for familien din.

Jeg lurer på om du har andre voksne i nettverket ditt (besteforeldre, tanter/onkler, familievenner) som du kjenner godt og kan prate med om situasjonen hjemme? Jeg tenker at noen voksne utenfra bør få vite litt mer om hvordan det er hos dere. Kanskje de kan hjelpe litt til? Kanskje dere kan bo litt hos noen andre trygge voksne i perioder, om det blir for rotete og vanskelig hjemme?

Det kan i tillegg være lurt å be om informasjon/hjelp fra helsepersonell som kjenner til moren din. Er det en lege eller et sykehjem som følger henne opp på noe vis? De fleste med demens har en form for oppfølging. Du kan kanskje høre med faren din om han kan hjelpe deg å finne frem til hvem dere kan prate med? Les også mer her om demens, og om det å leve med en som har demens:

https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/alzheimer-og-demens/#a-leve-med-demens-eller-vare-parorende

Et annet sted du kan be om hjelp heter PiO. Det er en organisasjon som hjelper pårørende til mennesker med alle slags sykdommer, og de har et eget tilbud til barn og ungdom. De holder til i Oslo, men de kan tilby samtaler over telefon og chat. Kanskje kjenner de også til stedet du bor og hvilke tilbud som finnes der. Jeg syns du skal ringe dem og fortelle det samme som du har fortalt her, og høre hva de tenker.

Og enn så lenge, igjennom sommeren, så vil jeg anbefale deg å bare kose deg med gutten du liker, og se hvor det bærer. Dere kan treffes både ute, og hjemme hos han. Og hvis forholdet deres utvikler seg og blir mer som et kjæresteforhold så syns jeg du skal fortelle han om mamma og at ting er vanskelig hjemme. Du kan fortelle at du har gruet deg til å vise huset ditt og at du trenger tid på deg før du er klar for å ta han med hjem - og hvorfor det er slik. Hvis han er en real og fin fyr så vil han forstå dette og støtte deg! Det kan hende det går mye bedre enn du tror.

Til slutt så vil jeg si til deg, at det er tøft å være 16 år og stå oppi alvorlig sykdom hos foreldre. Da er det viktig at du også tar vare på deg selv. Jeg håper du kan fortsette å gjøre ting som du gir deg glede og være sammen med venner og gutten du liker, uten å ha dårlig samvittighet.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg under svaret mitt som jeg tror du kan ha nytte av å lese. Der finner du flere tips.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!