Pappa har demens, det er veldig hardt for meg å bo med han. Jente 13

Hei!

Når jeg leser dine ord så tenker jeg at du både trenger og fortjener en lang ferie, og aller viktigst: du trenger å få mye mindre ansvar enn du har nå!

Du beskriver et situasjon som er veldig vanskelig, der ting ikke er i orden hjemme. Jeg syns det høres ut som at du og pappa kan trenge hjelp, rett og slett. Han er dement, og hans tilstand gjør at du ikke får den omsorgen og oppfølgingen du trenger. Det handler både om rotet i huset, men også om hvordan du opplever tilstanden hans. Det er ikke rart du er bekymra. Selv om det er sykdommen "sin skyld" at din pappa ikke klarer å ta vare på deg, så er det ikke OK at du har alt dette ansvaret og må leve på den måten du gjør. Jeg vil tro at dette skaper mye stress. Det er ikke rart i det hele tatt at skolen blir vanskelig for deg og at du er utslitt. Ikke får du nok søvn heller.

Jeg får inntrykk av at det ikke bor andre familiemedlemmer i huset sammen med dere? Er det ingen andre som kan hjelpe? Husk, at hvis du har andre voksne i nettverket ditt (en forelder til, besteforeldre, tanter/onkler, familievenner) så må du si ifra til dem. Jeg tenker at noen voksne utenfra må få vite hvordan det er hos deg og pappa. Kanskje de kan hjelpe til? Kanskje du heller bo litt hos noen andre trygge voksne om det blir for rotete og vanskelig hjemme?

Hvis ikke det går vil jeg anbefale deg å fortelle til en voksen du er trygg på, f.eks på skolen. De på skolen må jo også merke at du er helt utslitt? De både trenger å forstå deg og de har plikt til å hjelpe deg. Snakk med læreren din, med sosiallærer eller med helsesykepleier.

I tillegg kan du be om informasjon/hjelp fra helsepersonell som kjenner til pappaen din. Er det en lege eller et sykehjem som følger han opp på noe vis? De fleste med demens har en form for oppfølging. Hvem vet noe om dette? Klarer pappa å fortelle om det selv? Les også mer her om demens, og om det å leve med en som har demens:

https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/alzheimer-og-demens/#a-leve-med-demens-eller-vare-parorende

Til slutt så vil jeg si til deg, at det er tøft å være 13 år og stå oppi alvorlig sykdom hos foreldre. Da er det viktig at du også tar vare på deg selv. Jeg håper du kan fortsette å gjøre ting som du gir deg glede uten å ha dårlig samvittighet.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg under svaret mitt som jeg tror du kan ha nytte av å lese. Der finner du flere tips.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no