Jeg hater livet mitt og vil dø...

Hei, og takk for at du skriver til oss når du har det så vanskelig. 

Når jeg leser det du skriver til oss, tenker jeg at du må ha det vondt og være veldig fortvilet nå, og kanskje har du vært gjennom mye i livet ditt. Når man har det så tungt, er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre igjen. 

Selv om du er i en så vanskelig situasjon, så har du klart å sette ord på det til oss og du ber om hjelp. Det gir meg håp om at du tenker at det kan gå an å komme seg ut av dette og at det å dø ikke er eneste utvei. Det er ikke lett å beskrive vonde følelser for andre, så jeg tenker du har tatt et modig og riktig skritt nå i å uttrykke et ønske om å få hjelp.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser om hvordan du har det. Det jeg håper du kan gjøre, og som jeg tror vil hjelpe deg, er å snakke med noen om hvordan du har det. Når har har tanker om å dø, og ikke forstår meningen med livet ditt, er det viktig å snakke med noen om det, helst så raskt som mulig. Du skriver at du har snakket med sosiallærer, men at det er vanskelig å få hjelp. Ikke gi deg selv om det er vanskelig. 

Å snakke med noen om et nytt og litt vanskelig tema, er ikke så lett, ofte kan det verste være å komme i gang. Når man har fortalt litt, går det ofte lettere og det kan kjennes godt å få det ut.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen. 

Hvis det er vanskelig å starte samtalen, kan man begynne med å si akkurat det. Det kan for eksempel være: «jeg må fortelle noe jeg synes er litt vanskelig å snakke om». Da vil den andre personen lytte godt og kanskje hjelpe deg igang med noen spørsmål.

En mulighet er også å gå til helsesykepleier på skolen din, eller Helsestasjon for ungdom der du bor. På helsestasjonen finnes det helsesykepleier, lege og ofte også psykolog. De som jobber på helsestasjonen, skal kunne støtte og hjelpe deg og vite hvordan du kan få det bedre.

Hvis du kanskje heller ønsker å snakke med noen mer anonymt, er det flere hjelpetelefoner du kan ringe:

Kirkens SOS har døgnåpen telefon 22 40 00 40 hvor du møter et lyttende medmenneske når du er i krise. Kirkens SOS har også en meldingstjeneste der du får svar innen 24 timer og en chattetjenesten. Alt er anonymt, og alle er velkomne.

Kors på halsen

Hos Kors på halsen får du snakke med en voksen om det DU er opptatt av, helt anonymt og gratis. Telefonnummeret er 800 333 21. Du kan også delta i et forum hvor ungdom støtter hverandre og du finner chat, mail og forum på korspahalsen.no. Alle henvendelser besvares av frivillige med god opplæring i å lytte, støtte og snakke med barn og ungdom.

Mental helses hjelpetelefon

Om du trenger snakke eller skrive om livets utfordringer, kan du ta kontakt med Hjelpetelefonen. Du kan ringe gratis nummer 116 123 hele døgnet å få snakke med ansatte om enklere eller vanskeligere tema. Mental Helse driver også tjenesten Sidetmedord.no der du kan dele erfaringer i åpent forum med andre unge. Du kan også skrive anonyme meldinger til veiledere på Mental Helses Hjelpetelefon og få svar innen 48 timer, og du kan lage lukket venne-nettverk for å sende meldinger. Du finner også en chattetjeneste der.

Jeg håper du vil finne mot til å snakke med noen og at du vil få god støtte videre. Husk at det finnes hjelp for det du strever med! Ta godt vare på deg selv og lykke til videre!

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no