Jeg hater meg selv pga huden min og syns det er urettferdig.

Hei

Ut ifra det du skriver forstår jeg at du har det vanskelig nå, og at det føles nesten som en håpløs situasjon for deg. Da er det fint at du forsøker å gjøre noe med det og at du skriver hit. 

Huden vår påvirkes av gener og det er noen som er mer "heldige" med huden sin enn andre. Det er naturlig at den utvikler seg når vi kommer i puberteten og da kan man oppleve å få blant annet nupper og kviser.

Hormonpåvirkning og arvelighet spiller størst rolle for om man får for mye eller lite. Det kan endre seg med tiden, selv om du opplever det nå kan det være annerledes om kort tid når hormonene har stabilisert seg i kroppen din.

Det høres ut som at du fokuserer mye på hvordan huden din er og sammenligner den med andre, slik som kjæresten din sin hud. Alle mennesker er så mye mer enn det man misliker ved seg selv, om det er hud, nese, stemmen eller lårene. Hvis man gir det man misliker mye oppmerksomhet og fokus kan det tilslutt bli det eneste man klarer å tenke på. Kanskje du kan prøve å endre fokuset ditt litt til å fokusere på positive ting istedenfor.

Hva er bra med deg, hvilke egenskaper har du som du er stolt av og glad for?  Hva ville du sagt til en god venn om vennen din var bekymret og fokusert på dette? Vær din egen beste venn og gi deg selv gode råd. Prøv å vær grei og ikke så kritisk med deg selv! 

Det finnes håp for deg! Kanskje kan du ha behov for å få litt hjelp til å sortere i tankene dine og få hjelp til å finne de fine sidene ved deg selv. Det kan være litt vanskelig å se selv når man er veldig opphengt i det man misliker. Du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom der du bor. Der kan du snakke med helsesykepleier om hvordan dine tanker om huden din gjør at du hater deg selv. 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier