Har kuttet meg og prøvd å ta mitt liv. Foreldrene mine har aldri vært der

Hei, jente på 13 år

Dette høres sårt og vanskelig ut. Det er vondt å tenke på at foreldre ikke alltid er den støtten man trenger. Du har helt rett i at det er viktig for alle mennesker (og spesielt barn/unge i utvikling) å bli møtt/akseptert for den man er og med de følelsene man har. Det at du må "late som" når du er hjemme høres vanskelig ut.

Jeg vet ikke hva det er som har ført til at det har blitt sånn hjemme hos deg. Kanskje er det vanskelig å snakke om hvordan man har det der eller kanskje alle har nok med seg selv eller har det vanskelig på hver sin kant - det er ikke så lett å si. Men det er de voksne som har ansvaret for at barna som bor hjemme har det bra og får det de trenger av støtte og omsorg.

Dersom du vil det er det lurt å snakke med f.eks helsesykepleier på skolen om hvordan du har det med deg selv og hvordan du har det hjemme. Vedkommende som jobber som dette er vant til å snakke med mange andre på samme alder i lignende situasjoner og har ofte gode tips og innspill. 

Det høres ut som du har strevd en stund og har hatt selvskading og ønsket å dø. Dette er alvorlig og er noe man bør få hjelp til å håndtere. Det som er mulig å er å be om henvisning til BUP (dette kan du få hos fastlege eller helsestasjon for ungdom). Når man er under 16 år er foreldre også involvert i dette og det er også slik at BUP involverer foreldre når dem som har det vanskelig er under 16 år. Noen familier/foreldre går f.eks på kurs/samtaler for å få hjelp selv til å møte barna/ungdommene sine bedre. Jeg vet ikke om dette er aktuelt for dere men det er i alle fall godt å vite om. 

Råder deg til å snakke med noen direkte som kan hjelpe deg videre. Det skal ikke være slik at du må sitte alene med problemene dine.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre. 

Med vennlig hilsen psykologen