Sliter med meg selv og føler ALT jeg gjør er feil

Jente, 16

Hei, jeg sliter med meg selv. Jeg har mye dårlige følelser. Er sint, trist, oppgitt og har en jwl stor skyldfølelse. Siden jeg føler at ALT jeg gjør og sier er feil. I går slo jeg døra ut av hengslene, siden jeg var trist og sint. Ingen vet at det var meg eller at jeg sliter. Har slitt før, og da snakket jeg med helsesøster også mamma og pappa. Det har vært fint til nå, men nå sliter jeg jo igjen. Har mange venner og med de er jeg "glad", men snakker for mye og er overiverrig. Når de går så kan de dårlige følelsene komme, og da selvkritiserer jeg med selv for alt jeg sa og gjorde. Hater meg selv. Og for å få det til å gå bort kutter jeg meg. Bare litt, sånn at det er nokk. Skjuler det med sminke/armbånd. Jeg vil kutte mer, men vil aldri at det skal vises. Er det noe jeg kan gjøre alene for å få det bedre? Hvem kan jeg snakke med? Helsesøster og foreldre er helt utelukket. Takk for svar på forhånd!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du ber om hjelp når du har det vanskelig.

Det høres ut som at du strever med selvfølelsen din ettersom du forteller at du "hater deg selv". Det høres også ut som at du straffer deg selv etter sosiale settinger og har et veldig strengt blikk på deg selv. Dette er slitsomt og vondt og det vil ikke bli bedre med selvskading. Ofte blir selvskading med på å opprettholde problemet ettersom det ikke løser vansker på sikt men bare er med på å muligens "dempe" litt følelser der og da. Det er derfor supert at du spør om hjelp til hvem du kan snakke med.

Du forteller at helsesykepleier og foreldre er utelukket. Da kan det kanskje være aktuelt med enten helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Du er 16 år så du kan gå alene til fastlegen for å fortelle om hvordan du har det. Du kan også få henvisning videre til BUP/psykolog der ved behov.

Du kan se på video og lese om selvfølelse her. Kanskje det er noe som treffer deg der og som du kan bruke/tenke over. Jeg legger spesielt merke til at du forteller at du later som du er "glad" og "overivrig" når du er sammen med andre og så faller du sammen etterpå. Dette høres slitsomt ut.

Kanskje kan det være lurt å enten 1) si fra til de du henger meg at du har det litt tungt slik at de får sjanse til å støtte deg. De vil jo ikke kunne gjøre det nå når de sannsynligvis tror at du har det bare bra siden det er det du utstråler. Det som er lurt med å si det som det er er at du både slipper å "late som" og spille skuespill sammen med venner og også at du også får sjansen til å høre fra dem at de kanskje ikke alltid har det så godt. Det er veldig fellesmenneskelig at vi strever til tider og når ingen åpner opp om det kan det fort bli en vond sirkel der alle tror alle har det bra. Du kan også 2) øve deg på å ha fokuset mer utover på hva de andre sier og gjør for å kunne la deg selv være med "i fred". Så kan du øve deg på å koble deg på det de andre sier og gjør og forsøke å ikke gjøre som før (kompensere med å være "overivrig" glad) slik at du og de andre får mulighet til å bli kjent med hverandre på et noe mer dypt plan.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.10.2023