Jeg har ikke noe livsglede, hvordan kan jeg få det bedre?

Hei,

Så bra du i alle fall starter med å skrive inn til oss når du kjenner du har det vanskelig og ikke vet hvordan du skal snakke med noen om det!

Det høres utrolig slitsomt ut å bruke så mye krefter på å late som du har det bra, når du egentlig har det vanskelig.

Jeg kan forstå at du ikke har lyst til å bekymre moren din, samtidig som jeg tenker at det er veldig viktig at du snakker med henne om hvordan du har det.

Selv om hun kanskje blir bekymret for deg, så er det verre for henne om du har det vanskelig og ikke forteller det til henne. Det er jobben til foreldre å hjelpe oss og passe på oss, og de setter stort sett utrolig pris på når barna forteller dem hvordan de egentlig har det.

Selv om du skjuler hvordan du har det og later som alt er greit, så kan det likevel hende hun bekymrer seg for deg. Uansett er hun mest sannsynlig opptatt av at du faktisk skal ha det bra, og da er det viktig at du er mest mulig ærlig om det.

Jeg pleier en del ganger å råde ungdom her til å bruke det som er skrevet her til oss, om du ikke vet hvordan du skal starte en samtale om hvordan du har det. Eller du kan starte med å si at du ikke har det så lett, og at du har skrevet til oss.

Hvis du virkelig ikke vil snakke med moren din, eller du kjenner du må øve litt først, så kan det være fint å snakke med noen du ikke kjenner så godt, for eksempel, som helsesykepleier eller ringe en hjelpetelefon. Da kan du få øvd på det å fortelle litt mer ærlig om hva du føler og tenker, og også få hjelp til å få åpnet litt mer opp til moren din om hvordan du egentlig har det.

Det er aldri lett å ha det vanskelig og kjenne seg ensom. Men det blir enda verre når du går rundt alene og har det som du beskriver. Du blir ensom om å være ensom, det er ufattelig tungt for deg, og du vil nok merke at det å snakke med noen rundt deg kan hjelpe deg i seg selv.

Det er ikke sikkert det tar bort alle problemene dine, og kanskje tar noe også litt tid. Men det er veldig vanskelig å få den hjelpen, støtte og trøsten du fortjener og kan ha godt av, om ingen vet at du trenger den.

Jeg vil også si at det ikke er noen som klarer seg helt selv. Vi er individer og kan på mange måter være selvstendige, men mennesker er flokkdyr. Vi trives sammen, og vi hjelper hverandre på flere vis hele tiden.

Ofte er det da sånn at jo mer ensomme og alene vi er, dess vanskeligere blir det å klare ting selv, fordi vi blir triste og får det vanskelig av det. Så det er ikke så rart du har det tøft nå, om du kjenner at du ikke har venner og i tillegg later som du har det bra for de som du har rundt deg.

Det kan være fristende å skyve vekk vanskelige følelser og tanker, men ofte kommer de for å fortelle oss at noe er galt og noe må endres. Det kan være fint å kjenne etter hva det er som gjør at du ikke sover og har det vanskelig, og hvordan du kan få hjelp og støtte med det.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper du fortsetter å strekke deg etter hjelp og andre mennesker. Så vil det nok være lettere for deg å bygge opp livsgleden når du har mer støtte.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no