Jeg sliter mer med mental helse og er redd for å ikke bli trodd

Hei,

Så bra du starter med å skrive inn til oss når du kjenner du har det dårlig.

Jeg tror det er en god ide for deg å forsøke fortelle noen rundt deg litt mer om hvordan du har det. Jeg kan forstå at du er redd for å ikke bli trodd eller tatt på alvor, men det er nok viktig at du forsøker.

Når du snakker med noen kan du nevne akkurat den frykten også. At du er nervøs for å ikke bli trodd, og at du nesten føler du må gjøre vondt verre for å bli hørt. Hvis du ikke vet hvordan du skal fortelle noe sånt, eller hva du skal si, så kan du for eksempel si det som du skriver her, eller til og med vise det du har skrevet til oss.

Det kan være fint å huske på at du ikke nødvendigvis trenger å fortelle alt samtidig eller til samme person. Du kan begynne litt og litt, og prøve deg fram. For eksempel kan du begynne med å ikke hele tiden dekke over at du har det vanskelig. Hvorfor ikke begynne å si i fra om du har vanskelige dager og ikke kjenner deg på topp?

Følelser har vi gjerne for å gi oss informasjon om hvordan vi har det og hva som skjer i livene våre. Når du er redd for å ikke bli trodd, har du opplevd det før? Eller hvordan ville det vært for deg? Er du redd for å være alene med alt det som er vanskelig?

Hva er det som har gjort at du har fått det vanskeligere nå? Er det mye press på deg, eller har det skjedd noe i familien eller med vennene dine? Hvilke følelser kjenner du på, og hva kan det komme av?

Det å undersøke dette litt nærmere for deg kan kanskje være nyttig. Men det høres først og fremst ut som du er ganske ensom og alene med mye som kjennes overveldende og umulig ut. Da er det veldig viktig å starte med å be om hjelp.

Ut i fra det du skriver er det ingen grunn til at du ikke skal bli tatt på alvor. Det er også sånn at dine følelser er viktige og bør bety noe for andre, enten de er veldig store og vanskelige eller små og helt vanlige.

Hvis noen rundt deg ikke tar det på alvor så behandler de deg ikke så bra. Vi trenger alle at andre mennesker kan ta oss på alvor og være tilstede for oss her i livet.

Du kan snakke med venner og familie, men du kan også snakke med helsesykepleier og noen på helsestasjon for ungdom.

For å få snakket med noen om mental helse raskt så kan du også ringe hjelpetelefoner. Der kan du få snakket mer om akkurat den frykten du har for å ikke bli tatt på alvor, og få jobbet deg gjennom den. Jeg tror den fort kan hindre deg i å be om hjelp når du trenger det, og også gjøre at du forverrer det vanskelige for deg selv uten at du trenger det.

Det høres ut som du nå entene later som alt er helt fint, eller gjør deg selv så dårlig at du bli innlagt. Jeg tror det er viktig for deg å jobbe med å være mer og mer ærlig om akkurat hvordan du har det, uten at du dekker over eller overdriver noe.

Ellers vil du kunne fortsette å føle deg veldig ensom og alene midt i det vanskelige, for det andre gjør for deg og måten de møter deg på treffer ikke egentlig så godt for hvordan du har det. Gir det mening?

Jeg legger ved noen artikler og lenker og håper dette hjelper deg til å snakke om hvordan du har det.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no