Jeg har selvmordstanker og distraherer meg mye fra tanker og følelser

Gutt, 14

Har passive selvmordstanker, noen ganger bare vanlige og men har ingen grunn til å gjøre no, fordi alt er hva jeg tror er fint. Jeg har mista meg selv, husker ikke hva glede er en gang, prøver å bygge forhold som kjærester men klarer ikke få følelser til noen. Så må ofte prøve å virke bra og glad. Jeg har ikke klart å tatt kontakt med noen siden det svinger som faen. Gir jeg hodet til til å tenke, begyner det å tenke på hvordan jeg helst ville tatt livet, derfor ligger jeg ofte på telefon til jeg blir trøtt fordi det er bedre en å møte tankene. Musikk og TikTok er det jeg bruker, hører kjempe mye på nf, og lærte om passive selvmordstanker gjennom TikTok. Jeg tenker at det som skjer ikke er så ille derfor har jeg ikke tatt kontakt med noen voksene. Holder ikke med på selvskading, kan slå meg selv hardt viss jeg blir sur, dette har foregått lenge. Nylig har jeg vært unormalt rolig og blir sjeldent sur. Liksom at noen har fjerna alt fra livet følelser og sånt, men trenger tips til vidre..

Svar

Hei,

Det høres ut som du burde snakke med noen om hvordan du har det når du føler du må unngå følelsene dine og tankene dine i så stor grad.

Tanker og følelser er i seg selv ikke farlige. Det er sånn sett ikke farlig å ha selvmordstanker, men det skumle er om du begynner tenke at du må handle på dem.

I tillegg er det å få selvmordstanker et veldig sterkt tegn på at du ikke har det noe bra, og trenger mer hjelp, støtte og trøst enn du har nå.

Det er ikke meningen at du skal gå rundt og kjenne deg nedstemt og avkoblet, og måtte distrahere deg fra alt som skjer inni deg hele tiden.

Noen ganger har vi vanskeligere perioder, og livet går opp og ned, men når det varer over tid er det viktig å skaffe hjelp.

Det er i tillegg sånn at mye av det som gjør oss dårlig og dårligere handler om nettopp felleskap med andre mennesker, eller mangelen på det.

Det kan bli en ond sirkel der du føler deg avkoblet fra andre, så isolerer du deg mer og later som alt er bra selv når det ikke stemmer, og så blir du mer frakoblet og kjenner deg enda mer ensom.

Nettopp derfor er det viktig å starte med å åpne litt mer opp til noen om hva som foregår, og hvordan du egentlig faktisk har det.

Du kan starte med å snakke med noen du har rundt deg, som venner eller familie, eller du kan snakke med noen på helsestasjon for ungdom. Det er også mulig å ta dette opp med helsesykepleier på skolen, eller fastlegen din.

Når du har det som du beskriver her så er det ikke så rart det er vanskelig for deg å forelske deg eller koble deg på en kjæreste, det er kanskje heller ikke det mest hensiktsmessige akkurat nå. Forsøk heller å koble deg på de menneskene du allerede har i livet ditt, og få fortalt dem hva som skjer med deg.

Hvis du ikke vet hvordan du skal starte en samtale eller fortelle noe kan det være en god ide å vise det du har skrevet her til oss, eller noe annet skriftlig.

Jeg håper dette hjelper deg videre, og at du skaffer deg hjelp. Det finnes mye god hjelp med dette, og du trenger ikke ha det som dette for alltid. Livet endrer seg heldigvis hele tiden, og ingenting er håpløst selv når det kan kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 14.8.2025