Jeg sliter i sosiale settinger og unngår det helst

Hei,

Så fint at du skriver til oss når det høres ut som du skjuler dette veldig for alle andre rundt deg. Det å skjule hvordan vi egentlig har det kan i seg selv bli veldig slitsomt i lengden. Da er det viktig å få snakket om det på et eller annet vis.

Det er ikke så lett for oss her å si hvorfor du har det som du har det i sosiale settinger. Noen er mer introverte enn ekstroverte, altså at de trives bedre i mindre grupper eller trenger mye alenetid for å ha det bra.

Andre strever med sosial angst, altså at de blir veldig nervøse og stressa av å snakke med andre og helst unngår det derfor.

Det kan også være endringer i livet som gjør at en vil være mer eller mindre sammen med andre, eller perioder i livet der en trenger mer ro og pause.

Det virker som du kanskje ikke har hatt det som du beskriver nå hele livet, om jeg forstår deg rett? Eller har du latet som du trives mer i store grupper og med sosialisering enn du gjør, over lang tid?

Hvis du er populær og har mange muligheter til å sosialisere høres det ut som du mestrer sosiale situasjoner og det å være sammen med andre mennesker. Det kan likevel være naturlig at du ikke har så lyst til å hele tiden være sammen med mange mennesker.

Er det forskjell på det å være med mindre vennegrupper og større grupper for deg? Eller er det sånn at du trives aller best med å være helt alene?

Har det kommet plutselig, og i så fall, har det skjedd noe annet i livet ditt ellers? Hvordan er motivasjonen og energien din når det kommer til andre deler av hverdagen?

Om du lurer mer på dette og kjenner du vil finne ordentlig ut av det så synes jeg du burde snakke med noen om hvordan du har det. Det kan gjerne være vennene dine, og familien din. Det er alltid fint å ha hjelp og støtte fra de rundt oss.

Du kan også snakke med fastlegen, eller noen på helsestasjon for ungdom, om du ønsker en samtale med helsepersonell om dette.

Det trenger ikke være noe unormalt eller rart i at du trives godt i ditt eget selskap og har lyst til å være alene en del ganger.

Det kan også være fint for deg å slippe late som du liker noe annet enn det du gjør hele tiden. Som jeg skrev innledningsvis er det veldig krevende å alltid late som vi har det bra når vi ikke har det, og det kan være noe av det som sliter deg ut i sosiale sammenhenger i tillegg. Da vil du naturlig nok trives enda mindre i andres selskap.

Spørsmålet kan bli om du egentlig alltid trives best i ditt eget selskap, eller om det er det at det er så slitsomt å late som i sosiale sammenhenger som gjør at det å sosialisere blir ubehagelig. Har du prøvd å være i sosiale settinger uten å mobilisere så veldig? Bare være til stede? Hvordan ville det være?

Det er også synd om de rundt deg ikke blir ordentlig kjent med hvem du er, fordi du later som du liker andre ting enn det du gjør.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper du finner litt rom til å ta vare på deg selv og la andre kjenne deg for den du er.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no