Hvordan trives godt i eget selskap?

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no og stiller veldig gode spørsmål.

Jeg tror mange kan ha godt av å være litt snillere med seg selv, like seg selv litt bedre og trives i eget selskap.

Det er nok ingen som liker seg selv hele tiden og ungdommer er spesielt selvkritiske. Det å være mer komfortabel med seg selv og i sin egen kropp, krever faktisk litt øvelse over tid.

Først og fremst, så handler det om å være litt raus og snill med deg selv og gi deg selv litt positiv omtale.

Når du gjør noe du synes er feil, eller du føler deg misforstått, mislykket eller upopulær, prøv å vær støttende, gi omsorg og noen trøstende ord, som du kanskje ville gjort til en god venn i samme situasjon.

Det er nemlig lov å føle seg mislykket og ikke bra nok... litt iallefall. Husk at du er "bare" et menneske, psykologisk smerte er en del av det. Det er ok å treffe bunnen, så lenge du ikke slår leir der.

For å trives i eget selskap, øv deg på å nyte i stillhet en god kopp te, gå en tur, lytt til litt rolig musikk og observer tankene dine på en ikke-dømmende måte. Gi deg selv litt skjermfri tid og bare ha litt "me-time".

Det kan være at det i begynnelsen føles rart, du blir rastløs og urolig, så det krever litt øvelse, at du gjør det kanskje 1-2 ganger i uken.

Det å skrive dagbok kan være bra. Skriv ned hva som gir deg ro og glede, og hva som er bra med deg.

Gjør dine gleder små og enkle. Minn deg på de gode tingene i livet ditt og hva som gjør deg glad. Takknemlighet har vist seg å være en kjerneverdi når det gjelder hva som gjør oss lykkelige. Gjør det til en vane å skrive ned 3-5 ting som du er glad og takknemlig for, hver kveld før du sovner. Det kan være noe du fikk til den dagen, en person du er glad i og hva du er fornøyd med ved deg selv. Hvis du klarer å gjøre dette til en vane, vil det ha veldig god effekt på sikt og styrke selvfølelsen din.

Jeg tror at erfaringene dine med en falsk venn, vil automatisk gjøre at du forventer mindre, og da blir du ikke like skuffet.

Er det mulig å snakke sammen om det som har skjedd, som gjør at du føler vennen er falsk, på en ikke-dømmende måte, uten å anklage? Hvis du snakker utifra følelsene dine, f.eks. sånn "jeg ble så lei meg når ... skjedde, kan vi unngå dette i fremtiden?" Ikke vær redd for å by på egne sårbare følelser, det kan ikke andre måtte forsvare seg mot. Det skaper nærhet.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no