Jeg sliter VELDIG med sinne mitt, hva er galt med meg?

Jente, 15

hei, jeg sliter VELDIG mye med sinnet mitt. blir sur hele tida, klikker på foreldrene mine nesten hver dag og krangler med dem hver dag nesten, jeg hyler og skriker, knuser ting, slår og har begynt å kaste ting på stefaren min. hater å bruke vold mot mamma men når jeg er så sinna og ho står i veien så skjer d bare men ikke like ille mot ho som på stefaren min. de fjerner dørene mine og truer med å ringe politiet og barnevernet. hver gang etter ett sinneanfall så begynner jeg å gårte no veldig og vil bare dø derfor kutter jeg og har holdt på med d i snart ett år. har endelig sagt ja til å dra til psykolog men er veldig redd siden tør nesten ikke å snakke med fremmede folk. er veldig sikker på at jeg har angst, tror jeg har sosial angst (er ikke diagnoser med dette men merker d no ekstremt) føler jeg har depresjon og har hatt d veldig lenge. sliter med masse og klarer bokstavlig talt aldri å konsentrere meg, må alltid være i bevegelse, tør ikke å gå rundt alene. HVA ER GALT MED MEG?!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Dette høres fryktelig vanskelig og slitsomt ut for deg. Når man blir så sint som du beskriver at du blir kan det oppleves veldig skremmende både for en selv og for andre.

Det høres veldig lurt ut for deg å få hjelp for alt dette som du strever sånn med. Jeg forstår at det kan kjennes veldig vanskelig å åpne seg for noen man ikke kjenner, men dette tror jeg kommer til å gå fint - dere kommer til å bli godt kjent og vedkommende vil kunne gi deg god hjelp slik at du får det bedre.

Du lurer på hva som er galt med deg. Det er det dessverre vanskelig for meg å svare på her. Det kan være mange grunner til at du reagerer som du gjør og til at du opplever å ha det så vanskelig.

Det er imidlertid tydelig at du strever med å regulere følelser, og da spesielt sinne.

Allerede fra fødsel av er det store individuelle forskjeller på hvor godt vi klarer å regulere følelsene våre. Selv om man blir bedre til å regulere følelser etterhvert som man blir eldre og hjernen utvikler seg, så er også måten man selv har opplevd å bli møtt på av andre når man har det vanskelig svært viktig med tanke på utvikling av egne strategier for å håndtere overveldende følelser.

Det vil også være perioder i livet vi er mer sårbare for å håndtere vanskelige tanker og følelser på en lite hensiktsmessig måte. Feks. på grunn av mye stress, konflikter med venner, familie, psykiske lidelser osv. Da skal det kanskje lite til før vi får en voldsom reaksjon, på noe som vi kanskje ellers ville klart å håndtere helt fint.

Det høres ut som du bruker selvskadingen som en måte å håndtere vanskelige følelser på. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er selvskading svært problematisk. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne mer hensiktsmessige måter å regulere følelsene sine på. Jeg tenker at det som blir viktig for deg nå er å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed hjelpe deg med å ikke reagere så voldsomt. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv <3

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 11.6.2020

Oppdatert: 11.6.2020