Blir trist når jeg tenker på at broren min har hatt det vanskelig

Hei

Jeg forstår at du ble trist da du fikk høre at broren din hadde det vanskelig på barne- og ungdomsskolen. Jeg vil tro at du er veldig glad i broren din og at du dermed viser medfølelse for han nå. Kanskje ble du også litt sjokkert, ettersom du ikke hadde visst noe av dette fra før? Det at du fikk "alt i fanget" på en gang gjorde det trolig ennå mer følelsesmessig sterkt for deg?  

Jeg syns det var fint og viktig at pappa fortalte deg litt nå om det broren din har opplevd som har vært vanskelig. Det kan hende pappa tenkte at du var for liten til å forstå dette tidligere, men at nå passet det å fortelle. 

Men husk at det å være medfølende og vise at man er glad i noen, eller å bli lei seg fordi noen andre har hatt det vondt, er ikke det samme som at du trenger å føle skyld. Det er ikke din skyld eller ditt ansvar at broren din har hatt det vanskelig. Det er sjelden noen sin skyld i det hele tatt, ting bare blir som de blir uten at noen er slemme eller dumme. I dette tilfellet var det lærerne til broren din som hadde det største ansvaret og som burde tatt tak.  

Det jeg tror er viktig for broren din er at du er, og har vært, deg selv som den vanlige lillesøsteren- uansett. En som krangler litt og irriterer litt, slik lillesøstre skal! Da har du bidratt til at hjemme blir han behandlet helt normalt og uten at noen er medlidende eller forsiktige med han. Det kunne nok bare gjort det verre for selvfølelsen hans hvis alle hjemme tenkte at han ikke tålte noe tull og at man bare burde ta hensyn. Da kunne han bare følt seg mer mislykka og en som ikke tåler noe. Jeg tror det er fint for broren din at det har vært stabilt hjemme og at dere i familien har oppført dere som vanlig, selv om det har vært vanskelig på skolen og med venner. 

Les litt mer i denne artikkelen, med tanke på hva som er vanlig når det gjelder søsken og hvordan de er mot hverandre.

Tenk også over hva som kan hjelpe broren din nå. Dere trenger ikke å være bestevenner dere to, for venner vil han nok helst ha utenom familien. Og husk at mange ungdommer (spesielt gutter) finner ikke sine beste venner før på videregående. Så han kan få det veldig fint i tiden som kommer!

Du og broren din kan være på lag som søsken nå! Tenk etter: Er det stunder der du merker at det er OK å snakke med han? Er det noe dere liker å gjøre sammen? Gjør gjerne aktiviteter sammen som dere begge har glede av. Finn på noe gøy i sommer, bare dere to. Det trenger ikke være stort. Gå til kiosken og kjøp en is, spill et spill eller lag en lunsj sammen. Hvis du opplever en fin stund med broren din så husk å si høyt at du har det fint med han, så han hører det (hvis du klarer, for det er ikke alltid så lett å si sånne ting..). Si hva du liker ved han. Det kan bety mye for han.

Ellers vil jeg si til deg: Tenk på alle følelsene dine og det at du er glad i broren din som en fin ting! Følelser som er sterke (spesielt de litt vonde, som tristhet, dårlig samvittighet, skyld, osv) kan være vanskelige å bære men de er helt normale. Så ikke bli redd for å føle sterkt. Tenk etter hvem du liker å snakke med om følelser og snakk med den personen. Det letter ofte litt, om man får det ut av hodet og kroppen og får satt ord på det.

Og fortsett å være en oppmerksom og grei søster som også innimellom krangler litt, det er din "rolle" ovenfor broren din. Så er det andre mennesker som har andre roller i livet hans som du ikke trenger å føle ansvar for. Jeg tror at broren din er veldig glad i deg og setter pris på deg som søster. Jeg håper dere får en fin sommer sammen!

Les også artiklene jeg har lagt ved under. Jeg tror du vil ha nytte av det. Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten