Broren min er forelsket i en jente som har det vanskelig, jente 19 år

Jente, 19

Lillebroren min, "Per" (13 år) har en kjæreste, "Mia" (13 år). De har vært sammen i snart ett år. Per mener at Mia er susidal. Per har sagt det til foreldrene til Mia, men de tar det ikke alvorlig. Pappa vet dette, men vil ikke si noe til foreldrene hennes, fordi det vil ødlegge tillitten han har med Per. Per har sagt at pappa ikke må si noe. Pappa og Per har et vanskelig forhold. Hver gang Per er hos Mia kommer han hjem trist. Til vanlig er han en sprudlende person. Han er hodestups forelsket i Mia. De har det fint sammen, men når de ikke får lov til å være med hverandre, er han sur eller trist. Pappa vil ikke se Per trist. Pappa vil ha Per vekk fra Mia, så Per kan være glad. Desto lengre tid unna Mia, desto mer glad blir Per. Pappa syntes det er vanskelig, fordi han vil verken dra de fra hverandre, eller gjøre sønnen sin trist. Foreldrene til Mia forstår ikke problemet. Hva kan jeg si til pappa, som kan fikse at lillebroren min ikke alltid er trist og sur, uten å miste kjæresten?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 19 år

Det er hyggelig å høre at du bryr deg om lillebroren din. Du merker at han blir annerledes når han har vært sammen med kjæresten sin. Vi mennesker blir gjerne påvirket av andre menneskers følelser.

Jeg tenker at det viktigste er at "Mia" får hjelp. Broren din er bare 13 år og han kan ikke ta ansvar for et annet menneske. Mia er jo selv et barn, og jeg tenker at foreldrene hennes har et ansvar for å hjelpe henne i situasjonen hun er i. Hvis foreldrene hennes ikke vet at hun har det så vanskelig, så tenker jeg at det er viktig at de får vite det. Hvis de ikke forstår det så kan de kanskje trenge å høre det. For å kunne gi henne riktig og god omsorg så trenger de å vite det om det er noen problemer hun har.

Faren din er voksen og jeg tenker at han bør kunne snakke med foreldrene hennes. To trettenåringer kan jo ikke løse dette alene.

Hvis faren din fortsatt ikke ønsker å snakke med foreldrene hennes, så tenker jeg at "Mia" må oppfordres til å gå til helsesykepleier ved skolen sin eller ved Helsestasjon for ungdom.

Et menneske som har det så vanskelig bør få helsehjelp. Broren din bør da beskyttes mot å stå alene som støtteperson. Hvis "Mia" får det litt bedre, så blir det jo også lettere for dem å være kjærester. Jeg tror ikke det er noe godt alternativ å tvinge "Mia" og "Per" fra hverandre. Det beste er om begge kan være selvstendige og ha det bra, da er det også lettere å finne veien videre. De to bør jo få styre litt hvordan relasjonen skal være. Men om "Per" egentlig passer på "Mia", så er jo det en ujevn og slitsom relasjon. Dette blir jo lettere å løse om "Mia" får hjelp med sine ting.

Et alternativ til helsesykepleier er fastlege. Alle har en fastlege, og "Mia" kan få hjelp hos fastlegen sin.

Jeg håper du fikk litt svar. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 7.12.2022