Foreldrene mine er skilt, og jeg må passe mye på lillebroren min

Jente, 16

Hei, jeg har egentlig ikke noe spørsmål men jeg vet ikke helt hvem jeg skal snakke med lenger. Mamma og pappa skilte seg for 6 år siden. Jeg har nesten blitt en slags pseudo-forelder til lillebroren min på 9 år fordi at de ikke vil kommunisere med hverandre og jeg synes at det er så kjipt. Spesielt nå som det er sommer og jeg ønsker å dra ut med venner. Jeg føler meg skyldig når jeg drar ut fordi at det egentlig er jeg som fikser ganske mye for lillebroren min, men jeg vil jo også kunne ha et liv jeg og. Jeg har prøvd å snakke med dem de siste par årene om dette og har gått til privat psykolog fordi at fastlegen min ikke ville sende meg til offentlig men føler meg også dum når de må betale 1000kr timen for det. Gruer meg egentlig også til vg1 i høst fordi at det er vanlig å dra ut mer da, men jeg føler at jeg ikke kan. Det er så teit å måtte holde styr på alt det samt det utrolige karakterpresset de legger på meg til å holde over 5 i snitt. Vet bare egt ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du opplever den situasjonen du står i som kjip og vanskelig. Det er ikke riktig at du skal ha så mye ansvar for lillebroren din fordi foreldrene dine ikke klarer å samarbeide. Uansett om det er de som legger ansvaret på deg eller om det er du selv som tar ansvaret. Det er foreldrene deres ansvar at du og lillebroren din har det bra.

Det er trist at du må ha så mange bekymringer. Du bryr deg veldig om lillebroren din og du vil ta ansvar for han fordi du opplever at foreldrene dine ikke gjør det slik de burde. Det er helt vanlig at storesøsken må bidra med hjelp hjemme, også med småsøsken, men man må ikke få for mye ansvar.

Det er veldig fint at du har prøvd å snakke med foreldrene dine om det. Men det virker ikke som det hjalp. Det er ikke så lett å få frem hva man ønsker å si når det er noe vanskelig som skal tas opp. Men om du tror du klarer det igjen synes jeg du skal gjøre det! Skriv ned på forhånd hva du vil si slik at du ikke glemmer noe. Det er også lettere å få med alt når man har skrevet det ned. Siden ikke foreldrene dine samarbeider så godt er det kanskje ikke så lett å få snakket med dem sammen. Men om det er mulig kan det være fint.

Jeg tenker at du trenger noen som kan støtte deg i det du står i, og som kan motivere deg til å få til en endring med mamma og pappa. Det kommer ikke klart frem om du fortsatt går til psykolog, men om du gjør det er det bra. Et annet alternativ kan være å snakke med helsesykepleier. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har taushetsplikt og det er gratis.

Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å få kontakt med for eksempel familievernkontoret. De som jobber her er spesielt gode på å hjelpe familier som opplever det vanskelig å samarbeide etter en skilsmisse. Her kan du ha samtaler sammen med mamma og pappa og en person som jobber på familievernkontoret.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 28.6.2020

Oppdatert: 28.6.2020