Liker å lage blåmerker på meg selv.

Hei

Det virker som du ikke har det helt greit.

Det du beskriver er en form for selvskading. Da forsøker man å gjøre vonde tanker om til fysisk smerte. Det kan oppleves som det er lettere å forholde seg til den konkrete smerten fremfor den psykiske smerten. Kjenner du deg igjen i det?

Jeg syns ikke nødvendigvis du skal snakke med moren din. Det er ikke sikkert at du vil oppleve det som en lettelse. Men det er helt nødvendig at du finner ut hva disse vonde følelsene består av. Hvorfor har du dem? Når kommer de? Hva består de av?

For å finne ut dette trenger du å snakke med en voksen fagperson. Fastlegen kan henvise deg til en psykolog. Der kan du få innsikt i hva det er som egentlig plager deg. 

Noen helsestasjoner for ungdom har også en psykolog ansatt. Du kan forsøke å kontakte de for hjelp også. 

Håper du får hjelp ganske fort. Det er ikke sikkert du trenger mange samtalene før du vil kjenne på en ny ro i kroppen. Det ville være godt for deg. 

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier