Jeg klarer ikke å slutte å plukke på huden min

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette. Jeg forstår at du er fortvilet over plukkingen på huden, og at du ønsker å slutte med dette.

Jeg synes du virkelig skal være stolt av at du har klart å slutte å selvskade, det er en veldig skadelig måte å håndtere psykisk smerte på. Det er viktig at du finner gode strategier for å ikke bli så overveldet av vonde følelser, så du tyr til plukking på huden.

Jeg vet jo ikke sikkert om det stemmer for deg, men det er noen ungdom som utvikler en form for hudplukkingslidelse (dermatillomani), som er en form for tvangsrelatert angst. Det som kjennetegner den typen angst, er at man ikke klarer å slutte plukke på huden tross for iherdige forsøk, at man plukker for å lette psykisk stress, følelse av skam og tap av kontroll etterpå.

Tips som kan hjelpe deg, handler primært om det å slutte med en uvane. Det kan ta tid og tålmodighet, men det er selvsagt fullt mulig.

Her er noen tips:

• Si til de rundt deg at du ønsker å slutte å plukke og at du trenger støtte til dette. Gi andre muligheten til å korrigere deg og minne deg på at du skal slutte. Åpenhet er alltid en fordel.
• Du kan f.eks. sette plaster på fingrene, bruke votter eller vanter, slik at du ikke kommer til.
• Finn noe annet å fikle med, f.eks. ha en hårstrikk å fikle med, tygge tyggis når du er stressa, lage en flette, strikke, lær å spille gitar, tegne - hva som helst som distraherer og oppholder deg og hendene dine.
• Fysisk aktivitet har vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt.
• Ulike former for avspenningsøvelser kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.
• Ikke sett deg for høye mål, du kan gjerne dele opp innsatsen (kanskje slutte annenhver dag først, eller etter ett visst klokkeslett f eks, og så utvide dette). Gå gradvis frem, og "plukk" bort en plukking og pirking av gangen.
• Finn gode ting du kan gjøre for deg selv for å stresse ned. Lag gjerne en plan og følg planen, ikke dagsformen.

Husk at du ikke skal trenge å håndtere all den indre uro, angst og vonde tanker og følelser helt alene. Når vi har det vanskelig, så trenger vi andre mennesker. Ikke vær redd for å be om hjelp. Flere på skolen er der for å hjelpe deg og de er vant til å snakke med ungdom om angst. Det kan være f.eks. helsesykepleier, sosiallærer, rådgiver eller andre du velger å stole på.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no