Er det mulig jeg er bipolar?

Hei

Det at humøret går opp og ned er ikke uvanlig, spesielt i ungdomsalderen, og det er store forskjeller fra person til person på hvor mye dette svinger. 

Jeg kan imidlertid ikke stille noen diagnose her, men jeg kan skrive litt om hva bipolar lidelse er og hvem du bør kontakte for å finne mer ut av dette. 

Det er vanlig å skille mellom to ulike former for bipolar lidelse:

Bipolar type 1: Kjennetegnes av maniske (økning i stemningsleie utover hva som er normalt) og depressive episoder. I maniske perioder kan man oppleve å ha masse energi, økt selvfølelse, lite behov for søvn, oppstemthet, impulsivitet, kreativitet, være mer sosial enn vanlig og mer irritabel enn man pleier. Det høye stemningsleie kan etter hvert komme ut av kontroll. I depressive perioder kan man oppleve å føle seg nedstemt, føle på håpløshet, vise mindre glede og interesse for ting man pleier å like og få tanker om å ikke ønske å leve mer.

Bipolar type 2: Kjennetegnes av hypomani (mildere form for mani) og depresjon. Hypomani gir altså mange av de samme symptomene som ved mani, bare i mildere form. Ved hypomani vil man i mindre grad oppleve å miste kontrollen.

Raske svingninger (rapid cycling) betegner bipolare lidelser hvor personen har minst fire depressive eller maniske/hypomane perioder i løpet av ett år. For noen som har bipolar lidelse med raske svingninger kan sinnsstemningen svinge flere ganger om dagen. Helt uten forvarsel, logikk eller mønster. 

Selv om man har svingninger i stemningsleie ved både bipolar 1 og bipolar 2 så kan man også oppleve lange perioder der humøret er stabilt og man er symptomfri.

For mange oppleves symptomene på mani/hypomani som noe positivt i begynnelsen. Derfor er det også mange som ikke søker hjelp. 

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av det jeg har skrevet her?

Bipolar lidelse er en arvelig lidelse. Det vil si at siden din mor har denne lidelsen så er du i høyere risiko for å selv utvikle bipolar lidelse enn en ungdom som ikke har foreldre med denne diagnosen. Men husk at man trenger ikke å bli syk selv om man har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din for å fortelle de om hvordan du har det og hvordan humøret ditt skifter. De vil kunne gi deg gode råd og hjelpe deg med å finne bedre ut av hva dette handler om.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog