Har det ikke så bra hos pappa - men burde jeg være mer hos han?

Hei

Du forteller om en familie som har gjennomgått mange belastninger! Både du, mamma og pappa har strevd psykisk på en eller annen måte i livene deres. Da er det ikke rart at ting kan bli vanskelig for dere og jeg forstår godt at du nå er usikker på hvor du både vil og bør bo.

Du setter veldig fint ord på situasjonen din syns jeg, og når jeg leser det du skriver tenker jeg at du forstår veldig mye av det som har skjedd i familien din og hvordan det påvirker forholdet deres nå. For eksempel dette med at pappa kan synes det er vanskelig å hjelpe deg fordi han har egne problemer og ikke klarer å være stabil nok til å møte deg og forstå dine problemer. Det er veldig vanlig at man som forelder blir ekstra bekymra og syns det er vanskelig å håndtere sine barns følelser når man selv strever med vanskelige følelser. Det er også vanlig at barn til foreldre som har psykiske problemer tar veldig mye ansvar for foreldrene sine, både praktisk og følelsesmessig. Men det er jo egentlig ikke riktig og det kan gjøre barna veldig slitne og fulle av dårlig samvittighet. Kan du kjenne på dette? Det er uansett veldig bra at du "ser" dette mønsteret i din egen familie slik at du lettere kan ta tak i situasjonen og ta vare på deg selv oppi alt og gjøre det som er riktig for deg.   

Du spør om du bør være mer hos pappa. Det tenker jeg at du ikke bør, og grunnen til at jeg tenker det er at du sier at du ikke føler deg så trygg der. Det er veldig viktig at et barn/ungdom føler seg trygg hos den forelderen man bor hos. Trygghet er en slags grunnfølelse som må være tilstede for at vi skal klare å gjøre noe som helst annet og for at vi skal ha det bra med oss selv. Så den må du kjenne på der du bor. Ting som at en forelder ikke husker å vaske eller handle mat kan gjøre det utrygt så jeg skjønner veldig godt at du får denne følelsen. 

Du har lov til å være med å bestemme hvor mye du vil bo hos hver av foreldrene dine. Jo eldre du blir jo mer skal foreldrene dine lytte til det du har å si. Nå er du 16 år og din mening betyr svært mye. Jeg håper derfor at du klarer å fortelle til foreldrene dine hva du ønsker når det gjelder bosituasjonen din.

Jeg håper også du klarer å snakke litt med pappa om hvor viktig det er for deg med et rent hus og med det at han tar ansvar for å handle inn mat. Det er ikke sikkert at pappa forstår at dette er et uttrykk for trygghet for deg. Si det gjerne til han hvis du finner en anledning der dere har litt ro rundt dere og dere er venner. Du trenger ikke klage på pappa, du kan bare snakke ut ifra deg selv og si noe om det som er viktig for deg: du liker at huset blir vasket på faste tider og at pappa tar ansvar for å få handlet inn mat. Du kan spørre om det er noe mer du kan gjøre for å hjelpe han å få dette til å skje. Jeg håper pappa vil lytte til deg dersom du forsøker å snakke med han, og at det vil gjøre en forskjell. Hvis han klarer å endre seg kan det hende du etterhvert vil bo mer hos han likevel?

Jeg blir glad for å lese at du går til BUP. Det er fint at noen andre voksne utenfra kan snakke med deg om hvordan du har det, og følge med på deg og situasjonen rundt deg. Den du snakker med på BUP kan også snakke med foreldrene dine og hjelpe dem med å håndtere situasjonen dere er i, hvis det er behov. 

Jeg håper dette ga svar på det du lurte på. Under svaret mitt har jeg også lagt ved noen artikler som handler om det å ha skilte foreldre og det å ha foreldre med psykiske vansker. Les dem gjerne, da får du flere tips og råd. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten