far sier han har voldtatt meg, jeg husker ingenting.. Trenger tips!

Hei, jente 15! 

Voldtekt og andre overgrep er alvorlig, og det er forståelig at du bruker mye tid på å tenke om dette kan ha skjedd. Selvfølgelig ønsker du å vite sannheten! Det høres både slitsomt og skremmende ut. Vit at det finnes håp - du kan få det bra i livet ditt igjen! 

Det høres ut som både du, BUP og Barnehuset har forsøkt å finne ut om du har blitt utsatt for dette, uten at du føler deg trygg på vurderingene. Vi vet at overgrep kan være traumatisk, og gi plager senere i livet. Samtidig vet vi at mange kan få et godt liv, selv med vonde barndomsminner. Vit derfor at uansett hva som har skjedd kan du derfor få en bedre hverdag enn slik du har det nå. 

Det er dessverre ikke noen klare tegn du kan se etter for å vite om du har blitt utsatt for overgrep. Noen har klare minner i hodet av hendelser, andre husker kanskje lite eller ingenting. Du skriver at du er usikker på hva det ligger i utsagnet "kroppen husker". Det jeg tror de mener er at noen ganger kan man kjenne fysiske reaksjoner og frykt i kroppen, men som hodet ikke helt forstår. Det kan være at ditt ubehag og "alarmberedskap" når du er med andre handler om overgrep, men de kan også skyldes angst som har oppstått grunnet din bekymring for om du har blitt utsatt for overgrep. Uansett årsak er den viktigste medisinen mot angsten å;

• ikke imøtekomme ønskene til angsten om å unngå ting
• minn på deg selv at redsel og frykt ikke er farlig - selv om det kan kjennes slik ut.
• Når du blir redd av at noen står bak deg, prøv å si til deg selv at det er angsten som snakker, og at det er en falsk alarm.
• Når du blir redd pust rolig med magen, og prøv å distraher tankene (feks. stav navn baklengs). På den måten vil hode og kroppen oppleve økende kontroll i situasjonene, og samtidig erfare at det ikke var så farlig som først tenkt. 

Det er fint å lese at du har oppsøkt hjelp hos BUP, og synd at du ikke synes det hjelper. Det er tungt å snakke med noen om vonde tanker og følelser, og kanskje spesielt hvis man ikke føler tillit eller synes det er til hjelp. Siden du strever mye nå, håper jeg du likevel kan forsøke å snakke med noen igjen. Det kan være nyttig om du prøver å tenke på, og kanskje skrive ned, hva som gjør at du føler BUP er ubrukelige, og hva du har behov for fra dem. På den måten hjelper du dem til å hjelpe deg selv. Du kan også be om ny behandler dersom du ønsker dette. Du kan også kontakte helsestasjon for ungdom der du bor. Du kan alltid ringe alarmtelefonen på 116 111, eller landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte på telefonnummer 800 57 000. 

Og til slutt - minn på deg selv at selvmord aldri er den beste løsningen. Dersom du føler at det er vanskelig å ikke følge tankene om å avslutte livet ditt, vær så snill og lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Vit at du er både sterk nok til å tåle sannheten og å leve i usikkerheten! Og du kan få et bra liv!

Jeg håper du vil stå på videre, og ta godt vare på deg selv.

Jeg heier på deg, og sender deg varme klemmer <3

Hilsen psykologen