Skammer meg over at kroppen min "likte" overgrep da jeg var barn

Hei!

Det høres veldig vondt ut å ha det som du har det nå. Det er dessverre slik at det er ofte masse vond skamfølelse knyttet til seksuelle overgrep selv om ansvaret for dette ligger HELT på din far/den voksne som gjør overgrepene.

Du kan forsøke å tenke slik: Hadde det vært et annet barn som hadde blitt utsatt for dette - skulle han/hun skammet seg? Det er helt vanlig å ha skamfølelse men den er ikke berettiget. Skammen skulle tilhørt din far men slik er det dessverre ikke alltid - at følelsene våre er "riktig plassert". Jeg føler med deg når det gjelder de kompliserte følelsene du har rundt dette.

En annen ting er også viktig å huske på: Kroppen din er skapt slik at den skal reagere på den måten når den blir tatt på. Tissen er et av de mest følsomme stedene vi har på kroppen og det er ikke noe du kunne bestemme over at skulle være slik eller ikke. Det er helt naturlig at kroppen får orgasme, gode følelser selv om hodet kan tenke noe annet. Når man er barn så vet man heller ikke hva sex, seksualitet, kroppslig nytelse er og da er det heller ikke slik at barnet kan vite at det de voksne gjør ikke er greit. Barn er nødt til å få hjelp til å forstå verden gjennom de voksne - og når en voksen sier/viser at noe er greit så kan ikke barnet vite noe annet. Dette er IKKE din feil.

Husk som sagt at kroppen din er utstyrt som alle andre sin kropp - det å si til seg selv at man ikke skulle opplevd at noe er godt i kroppen blir som å si at man ikke skulle opplevd smerte eller noe vondt. Det går ikke an å bestemme at f.eks det å brenne seg eller skjære seg på noe ikke er vondt. På samme måte kan man ikke bestemme at gode/nytelsesfølelser ikke skal oppstå i kroppen. Med andre ord kunne ikke du gjort noe annerledes og det er ikke noe å skamme seg over. Men som sagt så er du absolutt ikke alene om å kjenne på vond skamfølelse rundt slike hendelser - (dessverre) er dette veldig normalt og naturlig.

Du forteller ikke noe om hvilken hjelp/oppfølging du har fått etter det som har skjedd. Det høres ut som du trenger hjelp til bearbeiding og til å få håndtert noen av de vanskelige symptomene/følelsene du har nå (flashbacks, mareritt og "råtnende" skamfølelse). Det finnes god hjelp for bearbeiding av traumer/seksuelle overgrep. Dersom du ikke allerede følges opp av BUP er det lurt å be om hjelp hos fastlegen for å vurdere henvisning.

Du er IKKE overgrepene som skjedde deg - du er alt mulig annet. Du er verdifull og viktig og fortjener å få det bedre. Det er viktig at du ber om hjelp selv om slike ting kan være vanskelige å snakke om. Skamfølelse får ofte "næring" av at vanskelige temaer og blir holdt skjult og dermed får den gjerne vokst seg altfor.

Ønsker deg alt godt.

Med god helsing fra psykologen