Vil vite mer om morfar men ingen i familien vil fortelle

Hei

Jeg forstår godt at du er nysgjerrig på morfar og at det føles ille å ikke vite, når alle andre tilsynelatende vet mer enn deg. Morfaren din er også din, og du har rett til å få vite noe om han selv om han har gjort dumme ting. 

Ut ifra det du skriver forstår jeg at du har blitt fortalt bittelitt. For eksempel har mamma fortalt om brødrene hun har funnet og du har fått vite at morfar har gjort noe veldig ille. Når man bare vet så lite som det, og mangler store deler av bildet, kan ting ofte bli veldig usikkert. Da hjelper gjerne fantasien til for å prøve å lage et forståelig og ryddig bilde i hodet og så ender man opp med å lage sin egen forklaring. Da kan man tro at ting kanskje er verre enn det er, eller helt annerledes enn de er. Kjenner du deg igjen i det? Jeg tenker derfor at det er lurt om du får litt mer informasjon om morfar enn du har fått til nå, slik at du kan forholde deg til historien om han på en ryddig måte og bearbeide det på bakgrunn av det som er sant, selv om det er tøft å høre.

Jeg syns du skal forsøke å snakke med foreldrene dine på nytt om hvor viktig det er for deg å få vite mer om morfar. Hvis du vil gjøre det litt ordentlig kan du "invitere" dem til en prat på et tidspunkt dere ikke krangler eller er sure, og har litt tid og ro rundt dere. Fortell foreldrene dine om hvorfor du ønsker å vite mer om morfar. Jo mer du kan si om hvorfor dette er viktig for deg, jo større sjanse er det at de vil forstå og høre på deg. Fortell dem at du tåler å høre ting selv om det er ubehagelig og vondt. Vis dem gjerne svaret mitt her til deg, der jeg støtter deg i å be om å få vite mer. 

I tillegg syns jeg du skal spørre om hva foreldrene dine er redde for at skal skje dersom de forteller mer til deg. Tenker de at det kan være skadelig for deg å få informasjon, tror du? Selvsagt er det slik noen ganger, at de voksne snakker om og håndterer ting i en familie uten at barna trenger å være involvert. Og kanskje trenger du ikke å få vite alle detaljer. Det er nok grunner til at de beskytter deg. Men når det preger livet til barna på en slik måte du beskriver her, er de voksne nødt til å fortelle noe mer, slik at det blir mindre usikkerhet. Det er ikke sikkert at du skal oppsøke morfar eller ha kontakt med han (hvis han fortsatt lever?), men det at du kan få vite litt mer om han kan være et første steg og noe du bør kunne be om. 

Jeg ønsker deg lykke til. Ettersom du tar opp dette som et tema her får jeg tanker om at du bryr deg om familien din og at du ønsker mer åpenhet mellom dere, selv om det kan være ubehagelig og vondt. Det støtter jeg deg i! Det er viktig å snakke sammen også om de vanskelige tingene. De fleste familier har hemmeligheter og jeg mener at man bør tørre å snakke om dem, for da blir de ikke så farlige. Jeg syns du er tøff som tar tak i dette, og jeg håper familien din tar deg på alvor om du forsøker å snakke med dem på nytt om at du vil vite mer om morfar.

Dersom du trenger hjelp av noen profesjonelle utenfra legger jeg ved et par artikler under som har kontaktinformasjon til steder du kan ta kontakt for å få hjelp. Alle stedene kan du kontakte selv som ungdom, du trenger ikke si ifra til dine foreldre først. 

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten