Spørsmål og svar

Bekymret for pappa - hva kan jeg gjøre?

Jente, 16

Hei, for ca et halvt år siden fant jeg kokain på soverommet mitt hos pappa etter jeg ikke hadde vært der på noen uker. Jeg ble helt sjokkert å nektet å tro at det var hans, litt senere fant jeg hasj andre steder i huset. Jeg er redd for at dett er et problem han har. Jeg klarer ikke snakke med han om det grunnet at jeg er redd for hvordan han vil reagere og hvorfan dette vil påvirke forholdet mellom oss. Jeg er også redd for at barneværnet må bli blandet inn, jeg ønsker ikke å lage noe stor sak. Jeg er også redd for at han skal føle at jeg bare antar at det er hans eller at jeg går i mot han på en måte. Jeg går å tenker på dette konstant og tenker jeg ikke på det ligger det i bakhodet mitt, jeg klarer ikke snakke med familie eller venner eller engentlig noen om det fordi jeg ikke vil at noen andre også skal bli redd eller skuffet over han. Hva kan jeg gjøre

Svar

Hei

 

Det her er en situasjon som jeg forstår ikke er enkel for deg. Å besøke en pappa som har ulovlige rusmidler i huset. Det er hans ansvar på lik linje med et eventuelt rusproblem. Det er ikke ditt ansvar å ta vare på pappa.  

Det at du fant rusmidler hos pappa har allerede gjort noe med hvordan du ser på han.  Hva med neste gang du skal til pappa? Du vil sikkert lete etter tegn på at han har tatt rusmidler. Og sikkert tenke mye på at du kan komme til å finner mer neste gang du er der. 

Jeg leser også at du forsøker å finne forklaringer på hvorfor du ikke skal si noe til han. Redd han skal føle du går mot han, at barnevernet kobles inn, vil ikke at det skal bli en sak. Det er helt naturlig å tenke at det er pappa som er eier av ulovlige stoffer i hans hjem. Det er det ikke dit ansvar å motbevise dette eller å beskytte han mot skuffelsen fra familie og venner.  

Å snakke med pappa om det du har funnet tenker jeg noen andre skal gjøre. En voksen kan ta det ansvaret.

Tankene du har tar mye energi som du trenger til skole og venner.

Det er lurt å få sagt det du tenker på høyt til noen. Hva med å bruke en hjelpetelefon? Du får drøftet det med en voksen som du ikke kjenner. Ofte kan vanskelige ting bli klarere når du får sakt ordene høyt til et annet menneske. 

Røde Kors hjelpetelefon for barn og ungdom, tlf: 800 33 321 her møter du voksne som har tid og lyst til å lytte og snakke med deg, helt anonymt. De som svarer på telefonen er vant til å snakke med barn og unge. Du kan snakke med hjelpetelefonen om alt, enten du er glad, trist, redd, lurer på noe eller du trenger hjelp. Åpnet hver mandag til fredag kl 14.00-20.00. Du kan også ta kontakt over nett. Nettside: www.korspahalsen.no

 Alarmtelefonen for barn og unge, tlf: 116 111 Alarmtelefonen for Barn og Unge er en gratis nødtelefon for barn og unge som har det vanskelig hjemme. Dit kan man ringe hvis man blir slått, har foreldre som ruser seg, eller på annen måte har det vondt. Telefonen kan også benyttes av voksne som er bekymret for barn og unge i sine omgivelser. Åpeningstid hverdager kl. 15.00-08.00. Den er ellers døgnåpen hele året – i helger og på hellig- og fridager. Nettsider: www.116111.no E-post: post@116111.no.

Håper også at du har noen andre voksne rundt deg du kan prate litt med og få støtte av.

Du kan også prate med helsesykepleier på skolen din etter ferien. Har du fortsatt mye å tenke på rundt dette når skolen starter, kan det være OK om du også forteller litt om det til læreren din. 

Barnevernet er der for å hjelpe barn og familier. Du kan derfor også selv ta kontakt med barnevernet for å få hjelp til å håndtere den vanskelige situasjonen du er i.

Ta og en titt på artikkelen som er lagt med.

Alle offentlige ansatte og yrkesutøvere med taushetsplikt, som for eksempel lærere, helsesøstre, psykologer og leger, har en lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernet hvis de blir kjent med opplysninger som gir grunn til alvorlige bekymringer for et barns omsorgssituasjon. Andre kan også melde fra til barnvernet hvis de er bekymret for et barn.

Det er personen du eventuelt snakker med om din bekymring som vurderer om det du forteller gir grunn til så alvorlig bekymring for din omsorgssituasjon at han eller hun har en lovpålagt eller moralsk plikt til å ta kontakt med barnevernet. 

 

Hilsen helsesykepleier og barnerettsjuristen i samarbeid med ung.no

 

Besvart: 14.7.2020

Oppdatert: 14.7.2020

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål