Tror jeg har angst/fobi for mørket, men tør ikke si det til helsepersonell

Jente, 15

Jeg tror jeg sliter med en type angst eller fobi men tørr ikke si det til mamma. Jeg har før sagt til henne at jeg ikke har hatt det bra og tror det er depresjon men hun ble sur og nektet for det. Jeg vet at hun er en god utdannet sykepleier med en lang utdanning men har alltid vært redd etter at hun ble sur den første gangen. Jeg er livredd for å gå i mørket, sove i mørket eller i det hele tatt og være i et mørkt rom Klarer heller ikke å snakke med helsepersonell eller psykolog fordi at jeg har en frykt for helsepersonell Jeg klarer så vidt å gå hjem fra treninga når det er mørkt og er livredd mens jeg går. Klarer ikke på egen hånd å finne ut hva som er hovedårsaken Jeg har prøvd å snakke til min nærmeste venn om det men hun vet selv ikke helt hva hun kan gjøre med det På grunn av frykten for helsepersonell sliter jeg med å stole helt på de og tørr ikke å verken ta kontakt eller la venner ta kontakt for meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Det høres ut som du dessverre har gjort deg noen negative erfaringer med å snakke med helsepersonell. Det er lett å forstå, at når du forteller om noe som er så sårt og vondt for deg og ikke blir møtt på en god måte, så blir du redd for å gjøre det igjen. Da sier kroppen og hjernen ifra, at her er det ikke hjelp å få!

Når det gjelder din mor, så er det vanskelig å si hvorfor hun reagerte som hun gjorde. Men jeg mistenker at det kan være vanskelig for en mor å ta innover seg at sitt eget barn sliter med ting hun kanskje selv jobber med. Da er det lettere å bare avfeie det som en bagatell, istedet for å innse at barnet ditt også lider. Det blir for nært på en måte og kanskje vondt for henne også.

Fobier, angst og depresjon kan behandles og det er derfor veldig viktig at du tar tak i det uten at det går for lang tid. Din fobi mot mørket kan fort bli verre om du ikke får hjelp. Det høres allerede svært belastende ut å gå med slik frykt.

Du vil trenge hjelp til å takle de tankene og fantasiene du har om mørket, slik at du etterhvert forstår at det ikke er noe å være redd for. Du kan også øve deg på å være litt i mørket f.eks. på dagtid, i et mørkt rom. Mens du er der, kan du jobbe med tankene dine, at du bytter de ut med mer vennlige, positive og optimistiske tanker om mørket, slik at du gjør det ufarlig. Deretter kan du utvide øvingen til å være ute mens det er mørkt, bruke de samme tankene som demper frykten.

Det er vanskelig å behandle seg selv og du bør derfor snakke med noen om det. Helsesykepleieren på din skole er vant til å snakke med ungdom og kan hjelpe deg videre.

Det var veldig modig av deg å skrive til oss i ung.no, vi er jo helsepersonell, så det var et viktig første steg du tok. Hva om du viser brevet ditt og svaret mitt til din mor? eller til helsesykepleier på skolen? Du kan også oppsøke Helsestasjon for ungdom i din kommune, der har de også ofte en psykolog.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 24.7.2020

Oppdatert: 24.7.2020