Har hatt det vondt lenge, selvskader og har selvmordstanker.

Kjære jente 17 år

Så fint at du endelig tør å fortelle til noen hvordan du egentlig har det. Det høres ut som om du har hatt det vondt altfor lenge! Det er veldig vanskelig å komme seg ut av det smertefulle på egen hånd og velge gode løsninger for seg selv uten hjelp fra andre.

Det at du har skrevet til oss i ung.no håper jeg kan være et første steg mot å få det litt bedre og få hjelp. Det å dele tanker og følelser med noen gir kanskje ikke en umiddelbar effekt, men vil på sikt gjøre så du forstår mer om deg selv og klarer å sortere hva som er hva. Kanskje du kan vise brevet ditt til noen du stoler på? Du har opplevd et traume som 3 åring ved å miste pappan din, der kan det ligge mye uforløste følelser som har satt seg litt i kroppen din.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for å slippe unna de smertefulle følelsene og selvskading kan bli en måte å håndtere dem på. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne en bedre måte å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne en annen måte å dempe eller akseptere/holde ut indre smerte. Det kan ofte kjennes ut som om vi ikke tåler følelsene våre fordi det er så vondt, men kroppen vår tåler mer enn vi tror.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom i den kommunen du bor i. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Mental Helse sin hjelpetelefon (tlf. 116 123), Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det kan tenkes at du vil trenge mer profesjonell hjelp siden du har gått så lang tid uten hjelp. Du vil da trenge en henvisning fra din fastlege til psykolog i spesialisthelsetjenesten.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no