Jeg sliter ekstremt mye og har begynt med selvskading.

Kjære deg,

Så fint at du skriver til oss om dette, siden du har vanskelig for å snakke med noen. Jeg tolker det slik at du egentlig ønsker noe annet for deg selv, enn sånn du har det nå. Det fortjener du ikke, du er bare 17 år og har hele livet foran deg. Et liv som kommer til å bestå av mye oppturer, men også nedturer. 

Det kan være lurt å be om hjelp når du har nedturer og livet er vanskelig. Da kan du gjøre gode valg, slik at de vonde periodene blir sjeldnere og lettere å bære.

Du beskriver at fysisk smerte tar brodden av den psykiske smerten din, men siden din mentale helse bare har gått ned, regner jeg med at selvskadingen ikke egentlig hjelper deg, utenom der og da.

Når man selvskader så er det som regel et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. At fysisk smerte er lettere å håndtere enn psykisk smerte, og man gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Kanskje holder du ut den psykiske smerten bedre enn du tror?

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? F.eks. ringe en venn, gå deg en tur, musikk, mindfullness, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det depressive, f.eks. med selvskading, negativ overtenking og tanker om døden. Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». For å snu et slikt mønster trenger man ofte hjelp, både av de nærmeste, men også ofte av de profesjonelle. Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no