Jeg blir veldig sur på moren min. Hun forstår meg ikke.

Jente, 13

Hei, jeg pleier å bli veldig sur på moren min fordi jeg føler at hun ikke skjønner hvordan det er å vere ung eller hvordan det er å vere meg. Det pleier å starte med at hun gjør meg stresset eller at hun får det til å virke som at noe er min feil men det egt ikke er d. Å jeg sur på henne fordi hun ikke skjønner. Hun er veldig glad i å gå tur og gå på fjelltopper så når hun har fri velger hun å bruke den tiden på det. Hver gang vi begynner å krangle gir hun seg aldri. Og begynner altid å trykke meg ned ved å kalle meg heks, drittunge osv. Foreldrene mine er skilt og bor litt over 12 timer unna hvarandre. Når meg å mamma krangler pleier hun åsså å si at jeg burde flytte til han istedet å at jeg skal til phsykolog når det er hun Som trenger. Jeg pleier altid å taen nøkkel å låse meg inne på rommet. Hun pleier åsså å si at hun aldri har fritid og altid gjør alt og at det er min feil. Når jeg stenger meg inne rommet pleier jeg å ha en saks å legge små kutt i huden min og grine meg til søvn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år.

Jeg forstår at du strever i forholdet til din mor. Det kan føles veldig vanskelig. Men det hjelper ikke å lage kutt huden. Det er vondt og det blir arr.

Det kan hjelpe å gråte. Da får en ut de tunge følelsene og en blir avslappet og klarer å sove. Men du kan ikke ha det slik du beskriver! Det er vondt når det er så vanskelig.

Kan du snakke med din mor om alt dette som du har skrevet her? Kanskje hun forstår det da? Hvis det er vanskelig å forklare, kan du vise henne utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. Hun vil lese det og dere kan snakke sammen om det som står her.

Hvis du ikke vil vise henne hva du har skrevet kan du kanskje forklare hva det er du tenker og føler? Hvis du klarer å være rolig vil det hjelpe deg. Det gjør ikke noe om du gråter. Hvis du snakker ut fra hvordan du har det med deg selv, uten å angripe henne, er det det beste. Da kan det være at hun forstår, lytter til deg og tar i mot deg og det du sier.

Det kan være vanskelig for en mor å vite akkurat hva ungdommen deres tenker og føler. Hun er ikke deg, så hun kan ikke lese tankene og følelsene dine. Du må fortelle alt det som plager deg, hvorfor du blir sur, hvorfor du er lei deg og hva det er du savner i forholdet med henne.

Kanskje kan du skrive et brev til henne som hun kan lese?

Hvis du ikke klarer å snakke med henne om dette, kan du kanskje snakke med din far? Du kan også snakke med Helsesykepleier når skolen starter igjen. Benytt samme metode med utskrift/skjermbilde.

Du kan også ringe eller chatte med hjelpetjenester. Se artikkelen om dette.

Ta mot til deg, snakke med din mor i dag! Hvis hun virkelig forstår hva det er du strever med, vil hun gjøre det hun kan for å hjelpe deg.

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 5.8.2020

Oppdatert: 5.8.2020