Snakker på skole og hjemme. I familieselskaper er jeg sjenert og stille.

Hei

Takk for spørsmålet dit.

Det å ha ulik måte å være på i ulike settinger med mennesker er ganske vanlig. 

PÅ skolen der du kjenner alle i klassen og føler deg trygg er det naturlig å snakke med lærer og klassekamerater. 

Hjemme er der du skal være deg selv og få mulighet til å teste ut grenser i forhold til hva du opplever som utfordrende i ulike sosiale sammenhenger. 

Hva med å snakke med foreldrene dine og høre hvordan de opplever deg når familien er samlet ? Det er ikke sikkert de ser og oppfatter deg som du gjør. 

Prøv å tenk etter hva er det du er redd for når familien er samlet?

Er du redd for å si eller gjøre noe dumt?  Det å utfordre deg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen din, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har svart med en setning nå de eldre i familien snakker til deg. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å snakke i klassen, det jeg sier er bra nok, jeg gjør så godt jeg kan, eller det du tenker virker for deg. Hva er det jeg gjør i klassen som jeg ikke gjør når familien er sammen?

Du må trene for å klare å snakke med mennesker som er eldre og du ikke ser like mye som venner og klassekamerater. Prøv å svar med ord i stede for å nikke eller smile. 

 Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli, ikke gå. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Ta en titt på artiklene jeg har lagt med. Tror det er noen nyttige tips som du kan ha glede av.

Det her vil du klare.

Lykke til Vennlig  hilsen helsesykepleier.