fått god hjelp hos BUP, nå har jeg det vanskelig igjen.. redd for å si det.

Jente, 16

Hei Dette året har vært veldig vanskelig. Jeg har slitt lenge med en spiseforstyrrelse som jeg etterhvert fikk hjelp med. Men nå begynner de vonde tankene å komme tilbake. Det var verst i juleferien, og så ble det bedre etter det, men de siste ukene har bare blitt verre og verre. Dette har også ført til at jeg har begynt å kutte, som en måte å håndtere de vonde tankene og stresset rundt mat. Jeg tør ikke å snakke med mamma eller pappa, fordi jeg er redd for å skuffe dem. Da jeg gikk til Bup sa de hele tiden hvor flink jeg var, og hvordan min familie var et prakt eksemplar på hvordan man skulle håndtere spiseforstyrrelsen. Dette gjør at jeg føler at jeg ikke kan si at jeg har det vanskelig igjen, fordi jeg føler et press siden «vi var så flinke» Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre, for kuttene blir bare dypere og dypere og det blir vanskeligere og vanskeligere å stoppe. Er så redd for at mamma og pappa skal finne det ut!!!!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Først vil jeg si at det er bra du oppsøkte hjelp sist! Det er ikke unormalt at vonde tanker og følelser kan komme tilbake. Livet svinger, og mye skjer i ungdomstiden. Da kan man også få flere vonde perioder - uten at man har gjort noe galt eller mislyktes!

Det er forståelig at du kjenner på et press om å da ha det bra, men vit at BUP skal ta deg i mot med åpne armer når vansker kommer tilbake. Du er heller ikke den første! At du jobbet godt, og fikk god hjelp hos BUP sist er en god styrke du kan ta med deg! Sammen kan dere utforske hva som hjalp sist, og hvordan dere kan jobbe godt sammen denne gangen også.

Mitt råd er derfor at du oppsøker hjelp igjen. Du skriver at du ikke vil fortelle det til foreldrene dine, i frykt for å skuffe dem. Dette kan mange kjenne seg igjen i. Vit at de fleste foreldre vil vite om det når barnet har det vondt - slik at de kan tilby den støtten og omsorgen barnet har behov for. Jeg tror derfor foreldrene dine ville blitt takknemlige over at du deler smerten med dem. Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111.

Jeg heier på deg, og ønsker deg masse lykke til! <3

Hilsen psykologen

Besvart: 18.8.2020

Oppdatert: 18.8.2020