Skal begynne på ungdomsskolen og gruer seg

Hei

Flott at du skriver til ung.no.

Det hørtes ut som at det var flere, tunge og vonde ting du går og bærer på skuldrene dine. Noen ting som ikke du skulle måtte bære på også. Jeg håper at du nå, etter en uke på skolen, opplever at ting ikke er så skummelt likevel? 

Det er ganske natulig å grue seg til man skal begynne på ny skole, i ny klasse og med nye lærere. I tillegg får du etterhvert karakterer. Det er klart det er viktig med karakterer, men dersom du ikke trives og har det godt og trygt på skolen, så blir det også veldig vanskelig å skulle gjøre det godt og få gode karakterer.  Derfor er det viktig å bruke tid og krefter på det som tross alt er viktigst, nemlig å få seg gode venner og gjøre ting som gir deg energi og overskudd. Så kan du konsentrere deg om fagkarakterene når det er på plass. De teller uansett ikke for annet enn å gi deg en indikasjon på hvor godt du klarer å uttrykke hvordan du forstår faget foreløpig. Og det er først i 10.klasse de skal brukes til noe. Forsøk å slappe av i forhold til karakterer og bruk tiden din på å bli trygg først. 

Når det gjelder gutten i klassen, så er det nok en grunn til at han plager og mobber. For de aller fleste som gjør det, så dreier det seg om egen usikkerhet. Man kan velge seg ulike strategier, men det som er sikkert, er at det ikke er gøy å mobbe deg om du ikke lar deg mobbe. Dersom du fremstår som trygg, og kanskje du også har noen gode venner og dere kan støtte hverandre, så skal det mye til for at du blir mobbet. Dersom det skulle skje at du, eller noen av dine venninner blir mobbet, så er det viktig å si ifra til en voksen. Om det ikke skjer noe, så må dere si ifra igjen, eller til en annen voksen. Og om det ikke skjer noe da, så må dere si ifra igjen. Ikke gi dere før det blir tatt tak i!!! Det er ikke lov å mobbe, og du har rett til et mobbefritt arbeidsmiljø!

Også er det moren din og stefaren din. Har de vært sammen lenge? Har du et godt forhold til stefaren din? Blir du veldig lei deg om det blir slutt mellom mammaen din og stefaren din tror du? Det er jo ikke sikkert at de gjør det. Og det er jo veldig flott at de går og får hjelp til å snakke sammen. Også er det jo veldig flott at du blir informert om hva som skjer. Men det er viktig at ikke du tenker at du kan gjøre noe fra eller til i situasjonen. De må få finne ut av hvordan de ønsker å løse det. Og lurer du på hvordan ting går underveis, så kan du jo spørre dem, begge to, om hva som skjer. Du har rett til, etetrhvert å få vite. 

Jeg ønsker deg masse lykke til! Og håper som sagt at det har hjulpet å være på plass en uke. De neste ukene blir enda bedre!!

Med vennlig hilsen helsesykepleier