Jeg har alltid vært alene, og har ingen venner

Hei!

Det er leit å lese at du har det så vanskelig at du vurderer å ta livet ditt. Du skal ikke ha det slik.

Jeg forstår at du har gått gjennom mange vonde ting. Du har aldri hatt en bestevenn, og har følt deg mye alene. De to venninnene du fikk i fjor har forlatt deg til fordel for hun som har mobbet deg mest. Det er ikke vanskelig å forstå at dette har påvirket livet ditt. 

Ungdomstiden kan være vanskelig for noen. Det er en del som strever med å finne seg selv og å finne sin plass i klassen, eller gjengen, eller andre steder. Noen opplever at venner forsvinner. Det er vondt. For noen kan alt dette gjøre at man får tanker om at man ikke vil leve lenger.

Selvmordstanker kan alle oppleve, men heldigvis kommer de fleste ut av det på en god måte. Når du har disse tankene om at du ikke vil leve er det viktig at du snakker med noen om dem. Å snakke om det som er vanskelig med noen du stoler på kan gjøre at du får det bedre.

Jeg håper du har snakket med foreldrene dine. De står deg nært og kan støtte og trøste deg når du har det vondt. 

Hvis du ikke kan, eller vil, snakke med foreldrene dine, kan du snakke med helsesykepleier. Helsesykepleier kar mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier har taushetsplikt og vil avtale sammen med deg hvem som skal vite hva om det du opplever. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. 

Ikke gå alene med det som er vondt, snakk med noen! 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier